Som regel står infinitivsmerket å like foran verbet. For eksempel: Jeg liker å løpe. Dette gjelder også dersom setningen har et adverb: Jeg liker ikke å løpe.

I noen tilfeller kan adverbet plasseres mellom infinitivsmerket og verbet. Dette kalles splittinfinitiv.

Eksempler:

Jeg tenkte å ikke jobbe mer i kveld = Jeg tenkte ikke å jobbe mer i kveld
(Begge variantene er grammatisk korrekte.)

Det er spesielt ordene ikke, kanskje, alltid og aldri som kan plasseres mellom «å» og verbet.
Jeg tenker å kanskje bake en kake.
Han lover å aldri drikke alkohol.

Det er helst ved bruk av ytrings- og tankeverb at man kan plassere adverb på denne måten.

Ytringsverb: påstå, hevde, mene, foretrekke, foreslå, love, garantere, anbefale
Tankeverb: tenke, planlegge, vurdere …

Noen ganger kan plasseringen av adverbet få konsekvenser for betydningen:
Nina vurderer ikke å reise.
Nina vurderer å ikke reise.

I det første eksemplet skal Nina helt sikkert ikke reise (hun vurderer det ikke engang).
I det andre eksempelet har Nina tenkt å reise, men hun er ikke sikker (hun vurderer å droppe det).

Oppgaver:

Skriv om til setninger med infinitivsmerke:

1. De anbefaler at tanna ikke trekkes.
-> De anbefaler å ikke trekke tanna.

2. Hun påstår at hun alltid har rett.

3. Turid foretrekker at det ikke benyttes hvetemel i brødet.

4. Reiselederen anbefaler at man ikke tar bilder.

5. Advokaten foreslår at vi ikke saksøker dem.

Du kan få fasit ved å be om det i kommentarfeltet.