Adverb modifiserer først og fremst verb, men kan også stå til andre typer ord eller en hel setning. Adverb gir «ekstra informasjon» til en ytring, for eksempel om hvor, når og hvordan noe skjer.

Adverb kan deles inn i KATEGORIER etter betydning:

Måtesadverb:
Forteller hvordan noe gjøres.
Kan dannes fra adjektiv ved å legge til -t (fint, stygt, høyt, lavt osv.)
Andre: annerledes, bra, fort, ille, sakte, slik, sånn …

Stedsadverb:
Forteller hvor noe skjer:
Der, dit, her, hit, bort(e), hjem(me), fram(me), inn(e), ut(e), ned(e), opp(e);
innenfor, utenfor, nedenfor, ovenfor;
overalt, tilbake, vekk, unna; innenlands, utenlands …
Kombinasjoner med -over (nordover, hjemover, oppover etc.)

Tidsadverb:
Forteller når noe skjer.
Aldri, alltid, allerede, bestandig, da, deretter, endelig, ennå, etterpå, foreløpig, fortsatt, først, fremdeles, hittil, iblant, igjen, imens, lenge, nettopp, noensinne, nylig, nå, omsider, plutselig, ofte, samtidig, sjelden, sist, snart, straks, tidsnok, vanligvis …
Oppgave

Gradsadverb:
Disse står til adjektiv eller andre adverb og sier noe om graden av disse.
Aller, altfor, desidert, enda, ganske, helt, høyst, knapt, litt, middels, mye, nesten, noenlunde, nokså, omtrent, så, svært, særdeles, temmelig, uhyre, veldig …

Modaladverb
Sier noe om «modusen» til hele setningen (positiv, negativ, spørrende, sikker osv.).
Antakelig, dessverre, egentlig, eventuelt, gjerne, faktisk, forhåpentligvis, heldigvis, ikke, kanskje, muligens, naturligvis, nemlig, neppe, sannsynligvis, selvfølgelig, selvsagt, sikkert, sågar …
Modifiserende småord: jo, nok, vel, visst

Sammenbindingsadverb
Binder sammen setninger.
Altså, derfor, dermed, derimot, dessuten, ellers, forresten, iallfall, imidlertid, likevel, nemlig, også, riktignok, uansett …