Kort norgeshistorie

For omtrent 10 000 år siden var det istid i Norge. Da bodde det ikke mennesker i landet. Etter at isen forsvant, kom det folk fra sør og øst. I starten besto Norge av ulike stammer.

På 800-tallet ble Norge en stat. Den første kongen het Harald Hårfagre. I 1030 ble Norge et kristent land. Før dette hadde folket norrøne guder. Kongen som gjorde Norge kristent, het Olav den Hellige. Han døde under det berømte slaget på Stiklestad.

Middelalderen i Norge kalles vikingtiden. I denne perioden ble Norge en stormakt. Vikingene erobret områder på de britiske øyer og mange andre steder.

Men på 1300-tallet begynte det å gå dårlig. Over halve befolkningen døde på grunn av en pest som ble kalt svartedauden. Norge kom under Danmark, og ble styrt av den danske kongen i omtrent 400 år.

I 1814 ble Norge fritt og fikk sin egen grunnlov. Frem til 1905 var Norge i union med Sverige. Den første felles kongen het Karl Johan. Hovedgata i Oslo er oppkalt etter ham. Senere fikk Norge full selvstendighet og et eget kongehus.

I 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. Etter andre verdenskrig måtte landet bygges opp på nytt. På 1970-tallet fant man olje i Nordsjøen. Dette gjorde at Norge etter hvert ble verdens rikeste land.

Vokabular

stamme = (mindre) folkegruppe
norrøn = gammelnorsk
slag = kamp, krig
styre = lede, kontrollere
pest = smittsom sykdom
grunnlov = konstitusjon
hoved = primær, viktigst
oppkalle = gi navn etter

Spørsmål

  1. Hvem bodde i Norge under istiden?
  2. Hvilken religion fikk Norge i 1030?
  3. Når var Norges storhetstid?
  4. Var 1300-tallet en god tid i Norge? Hvorfor (ikke)?
  5. Var Karl Johan konge i Norge, Sverige eller begge landene?
  6. Hvorfor ble Norge et så rikt land?

Du kan sende inn ditt svar eller be om fasit i kommentarfeltet.

Legg igjen en kommentar