Skrive enkelt

På norsk er det et ideal å skrive enkelt. Et enkelt språk effektiviserer kommunikasjonen. Her er noen tips til hvordan man kan forenkle språket:

1. Korte setninger
En lang senting blir lettere å forstå hvis man deler den opp i mindre enheter.

Eksempel: Petter tenker å søke jobb som bilmekaniker, men sliter med en skade i skulderen og har derfor tatt kontakt med NAV for å få sosialhjelp, noe han neppe har krav på i og med at han har arvet en stor forme fra sin bestefar som var lottomillionær.

Skriv heller: Petter tenker å søke jobb som bilmekaniker, men sliter med en skade i skulderen. Derfor har han kontaktet NAV for å få sosialhjelp. Det har han trolig ikke krav på fordi har arvet en stor formue. Bestefaren hans var nemlig lottomillionær.

2. Én ting av gangen
En gylden regel er at man skal dele teksten opp slik at det blir ett hovedpoeng per setning. I eksemplet overfor forsøker man å uttrykke mange ting samtidig. Da blir det mye å holde styr på for leseren.

3. Ukomplisert setningsstruktur
Benytt standard setningsstrukturer som S V O A (subjekt – verbal – objekt – adverbial), A V S O eller lignende. Vær forsiktig med innskutte ledd og annet som kompliserer setningsstrukturen.

4. Pass på logikken
Sørg for at det er en logisk sammenheng i setningene. Unngå for eksempel «dinglende ledd», dvs. setningsledd som ikke er forankret i en referanse.
Eksempel: På vei gjennom parken tittet solen frem.
Her høres det ut som at sola var på vei gjennom parken. Årsaken er at referansen (den som ufører handlingen) til adverbialet er utelatt.

5. Bruk aktiv form
Aktiv form gir en enklere struktur enn passiv form.
Vaktmesteren låser dørene klokka 17 er enklere enn:
Dørene låses av vaktmesteren klokka 17.
Dette betyr ikke at man aldri kan bruke passiv. Hvis vi ikke vet hvem som utfører handlingen, ikke ønsker å si det eller dersom det ikke er relevant, er det fint å bruke passiv. Men ikke bruk passiv der man egentlig ønsker å uttrykke en aktiv handling.

6. Fjern unødvendige ord
Eksempler:
Teksten du leser handler om … (selvsagt leser man den).
Året 1967 var et vanskelig år for ham.

7. Unngå pleonasmer
Pleonasme (også kalt «smør på flesk») er å si det samme flere ganger. Dette er unødvendig og kan forenkles.
Eksempler: restaurant med matservering, nordmann fra Norge, rygge bakover.

8. Unngå substantivsyke
Substantivsyke er når man bruker verb + (et tungt) substantiv når man egentlig klarer seg med et verb.
Slike tunge uttrykk har ofte formen foreta/gjennomføre/utføre/utøve + et substantiv på -ing, -else, -sjon e.l.
Eksempler: gjennomføre en utbedring i stedet for utbedre.
Foreta en oversettelse
i stedet for oversette. 
Utøve press i stedet for presse.

9. Unngå kompliserte ord og uttrykk
Ikke bruk kronglete uttrykksmåter når det finnes enklere alternativer som betyr det samme. Eksempler:
På grunn av at -> fordi
Til tross for at -> selv om
Utvise forsiktighet -> være forsiktig
Påanke -> anke

10. Unngå lange sammensatte ord
Svært lange ord er vanskelige å lese. Dessuten får sammensetninger med mange ledd en komplisert struktur. Derfor er det bedre å dele dem opp.
Eksempler:
Fremskrittspartiformannen -> formannen i Fremskrittspartiet
Flytrafikksikkerhetsutvalg -> sikkerhetsutvalg for flytrafikk

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.