D faller ofte bort i uttalen av ord på norsk, særlig på slutten av ord.
Her er de viktigste reglene:

D er stum (lydløs) i slutten av mange vanlige ord:
Eksempler: med /me:/ god /gu:/
Noen andre ord som uttales uten d: beskjed, blid, blod, bred,
brød, glad, rød, ved …
Preteritumsformer: bød, gled, red, stod, skled, vred ...

D må uttales i enkelte ord:
Eksempler: bad /ba:d/ grad /gra:d/
D uttales som regel etter u og y: brud, gud, hud, tilbud; dyd, lyd, fryd, spyd …
Noen andre ord hvor d må uttales: bod, flod, glød, nød … 
Suffikset -id: gravid, invalid, solid, paranoid …
Partisipper uttales også med d: greid, leid, bøyd, fornøyd …

D er valgfritt i mange ord.
For eksempel kan sted uttales /ste:/ eller /ste:d/
Noen andre ord hvor d er valgfritt: blad, fred, rad, tid …

Dobbel d uttales alltid.
Eksempler: redd /red/ pledd /pled/

Kombinasjonen ld

D forsvinner ofte i kombinasjonen ld i slutten av ord.
Eksempler: kald /kal/ kveld /kvel/
Andre eksempler: forhold, gjeld, ild, mild, skyld, sild, vold
Disse ordene uttales også uten d i bøyde former: kvelden /kvelen/ kaldere /kalere/

Ord med ld inne i selve ordet uttales som regel med d.
Eksempel: bilde /bilde/
Noen andre: alder, aldri, eldre, heldig, ilder, kilde, pendle, oldefar, saldo, sjelden, soldat, veldig, voldelig …

Kombinasjonen nd

D forsvinner som regel i kombinasjonen nd i slutten av ord.
Eksempler: sand /san/ stund /stün/
Andre eksempler: and, avstand, blind, blond, bånd, fond, hund, hånd, land, ond, rund, sekund, stand, synd, vind, ånd …
Disse ordene uttales også uten d i bøyde former: hendene /henene/ landet /lane/

Ord med nd inne i ordet uttales som regel med d.
Eksempler: kunde /künde/ enda /enda/
Andre som uttales /nd/: andel, bande, endelig, fiende, grundig, kjendis, mandel, noenlunde, synde, sondere, standard, tendens, trønder, vandal …

Suffikset -ende kan uttales med d, f.eks. levende /le:vende/ eller /le:vene/

Noen ordpar:
under (‘nedenfor’) /ʉner/ – under (‘mirakel’) /ʉnder/
runde (‘sirkulære’) /rʉne/ – runde (‘sirkel’) /rʉnde/

Kombinasjonen rd

D forsvinner ofte i kombinasjonen rd i slutten av ord.
Eksempler: hard /ha:r/ Svalbard /sva:lbar/
Andre eksempler: bord, fjord, gård, jord, nord, ord, standard
Disse ordene uttales også uten d i bøyde former: hardere /ha:rere/ bordet /bu:re/

Unntak:
Noen ord uttales med /rd/, f.eks. akkord /akord/
Andre eksempler: bård, ferd, herde, mord, Norden, orden, rekord, Stord, sverd, verden …

Ord på r + suffiks og sammensetninger der r og d møtes, får /ɖ/: alderdom /aldeɖom/ hverdag /væ:ɖa:g/
Noen andre ord som uttales med /ɖ/: ferdig, gardin, verdi …

Når r og d møtes over ordgrenser, får vi også /ɖ/: har du /ha ɖʉ:/