D faller ofte bort i uttalen av ord på norsk, særlig i slutten av ordet.
Her er de viktigste reglene:

1. D er stum (lydløs) i slutten av mange vanlige ord:
Eksempler: med /me:/ god /gu:/
Noen andre ord som uttales uten d: beskjed, blid, blod, bred,
brød, glad, rød, ved …
Stedsnavn på -stad (Fredrikstad, Harstad, Karlstad osv.)
Preteritumsformer: bød, gled, red, stod, skled, vred …

2. D må uttales i enkelte ord:
Eksempel: bad /ba:d/ grad /gra:d/
D uttales om regel etter u og y: brud, gud, hud, tilbud; dyd, lyd, fryd, spyd …
Noen andre ord hvor d må uttales: bod, flod, glød, nød … 
Suffikset -id: gravid, invalid, solid, paranoid …
Partisipper uttales også med d: greid, leid, bøyd, fornøyd …

3. D er valgfritt i mange ord.
For eksempel kan sted uttales /ste:/ eller /ste:d/
Noen andre ord hvor d er valgfritt: blad, fred, rad, tid …

4. Dobbel d uttales alltid.
Eksempel: ledd /led/

5. Kombinasjonen ld
D forsvinner ofte i kombinasjonen ld i slutten av ord(stammer).
Eksempler: kveld /kvel/ holde /hole/
Andre eksempler: forhold, gjeld, ild, kald, melde, mild, skyld, sild, vold … 
Disse ordene uttales også uten d i bøyde former: kvelden /kvelen/ kaldere /kalere/

Ord med ld inne i ord(stammen) uttales som regel med d.
Eksempel: bilde /bilde/
Noen andre: alder, aldri, eldes, eldre, Halden, heldig, ilder, kilde, pendle, oldefar, saldo, soldat, veldig, voldelig …

6. Kombinasjonen nd
D forsvinner som regel i kombinasjonen nd i slutten av ord(stammer).
Eksempler: sand /san/ vende /vene/
Andre eksempler: and, avstand, blond, bånd, fond, hund, hånd, land, ond, rund, sekund, sende, stand, stund, synd, vind, ånd …
Disse ordene uttales også uten d i bøyde former: hendene /henene/ landet /lane/

Ord med nd inne i ord(stammen) uttales som regel med d.
Eksempel: kunde /kʉnde/
Andre som uttales /nd/: andel, bande, enda, endelig, fiende, grundig, kjendis, mandel, Mandal, noenlunde, synde, sondere, standard, tendens, Trøndelag, vandal …

Suffikset -ende kan uttales med d, f.eks. spennende /spenende/ eller /spenene/

Noen ordpar:
under (‘nedenfor’) /ʉner/ – under (‘mirakel’) /ʉnder/
runde (‘sirkulære’) /rʉne/ – runde (‘sirkel’) /rʉnde/

7. Kombinasjonen rd
D forsvinner ofte i kombinasjonen rd i slutten av ord (ordstammer).
Eksempler: hard /ha:r/ Svalbard /sva:lbar/
Andre eksempler: bord, fjord, gård, jord, ord
Disse ordene uttales også uten d i bøyde former: hardere /ha:rere/ bordet /bu:re/

Unntak:
a) Ord som uttales /rd/: akkord /akord/
Andre eksempler: bård, ferd, herde, mord, orden, rekord, Stord, sverd, verden …
b) Ord på r + suffiks og sammensetninger der r og d møtes, får /ɖ/: alderdom /aldeɖom/ hverdag /væ:ɖa:g/
Noen andre ord som uttales med /ɖ/: ferdig, gardin, verdi …
Når r og d møtes over ordgrenser, får vi også /ɖ/: har du /ha ɖʉ:/