Oppgavesamling konjunksjoner

Konjunksjoner er funksjonsord som binder sammen ord, fraser eller setninger på samme nivå (sideordning, ikke underordning). Vi har 8 konjunksjoner på norsk: og, men, eller, for, så; både, enten, verken. (Vi kan også regne med ordene samt og pluss.)

Eksempler:
Den høye mannen og den lave kvinnen.
Hit, men ikke lenger.
Vi kan møtes på lørdag eller søndag.
Jeg er sliten, for jeg har jobbet i hele dag (for betyr ‘fordi’)
Hun liker ham ikke, hun vil ikke treffe ham igjen.
Vi spiser både kjøttkaker og hamburgere.
Du må velge enten den gule eller den grønne – du kan ikke få begge.
Han har verken jobb eller bolig.

Oppgaver:

Finn konjunksjonene

Konjunksjoner i tekst

Konjunksjon eller ikke?

Og – eller

Konjunksjonsvalg

Flervalgsoppgave

Utfyllingsoppgave

Faktakobling

Setningskobling

Både

Verken

Enten

2 kommentarer om “Oppgavesamling konjunksjoner

  1. anna

    Kunne dere forklare forskjell på konjunksjon ‘for’ og subjunksjon ‘fordi’? Jeg skjønner at de påvirker ordstilling og det er èn av forskjellene. Når det gjelder betydning, så finnes det mange kilder som sier at de betyr det samme, men jeg har hørt at det ikke alltid stemmer. Jeg oppfatter at ‘for’ brukes veldig sjelden og selv kan jeg ikke oppdage forskjell. Kan dere gi eksempler på setninger med ‘for’ og ‘fordi’?

    Liker

    1. Konjunksjonen «for» og subjunksjonen «fordi» er i utgangspunktet synonymer. Begge ordene handler om årsak. Likheten blir tydeligere når man ser på etymologien. Fordi er opprinnelig for + di (for det). Som du er inne på, er forskjellen mest syntaktisk (påvirkning av ordstilling). Man kan også si at «for» gir et litt mer muntlig og «direkte» preg. Det handler ofte om direkte, ukompliserte forklaringer. Eksempel: Jeg husker ikke, for det er så lenge siden.
      «Fordi» er kanskje vanligere i skrift og når vi skal vise årsakssammenhenger tydelig – når vi legger vekt på kausalitet. Eksempel: Vi fryser fordi det er kaldt. Årsakssammenhengen kommer mer i fokus nå vi bruker «fordi», men det er ingen skarp grense mellom ordene. Som regel kan begge ordene brukes, men ofte passer ett av dem bedre enn det andre. Nordmenn bruker «for» mye oftere enn utlendinger, så hvis man vil høres mer norsk ut, kan man gjerne bruke «for» litt mer, spesielt i tale.

      Liker

Legg inn en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s