Kunne dere forklare forskjell på konjunksjon ‘for’ og subjunksjon ‘fordi’? Jeg skjønner at de påvirker ordstilling og det er èn av forskjellene. Når det gjelder betydning, så finnes det mange kilder som sier at de betyr det samme, men jeg har hørt at det ikke alltid stemmer. Jeg oppfatter at ‘for’ brukes veldig sjelden og selv kan jeg ikke oppdage forskjell. Kan dere gi eksempler på setninger med ‘for’ og ‘fordi’?
Konjunksjonen «for» og subjunksjonen «fordi» er i utgangspunktet synonymer. Begge ordene handler om årsak. Likheten blir tydeligere når man ser på etymologien. Fordi er opprinnelig for + di (for det). Som du er inne på, er forskjellen mest syntaktisk (påvirkning av ordstilling). Man kan også si at «for» gir et litt mer muntlig og «direkte» preg. Det handler ofte om direkte, ukompliserte forklaringer. Eksempel: Jeg husker ikke, for det er så lenge siden.
«Fordi» er kanskje vanligere i skrift og når vi skal vise årsakssammenhenger tydelig – når vi legger vekt på kausalitet. Eksempel: Vi fryser fordi det er kaldt. Årsakssammenhengen kommer mer i fokus nå vi bruker «fordi», men det er ingen skarp grense mellom ordene. Som regel kan begge ordene brukes, men ofte passer ett av dem bedre enn det andre. Nordmenn bruker «for» mye oftere enn utlendinger, så hvis man vil høres mer norsk ut, kan man gjerne bruke «for» litt mer, spesielt i tale.
Språkskolen Topp Norsk 
Kunne dere forklare forskjell på konjunksjon ‘for’ og subjunksjon ‘fordi’? Jeg skjønner at de påvirker ordstilling og det er èn av forskjellene. Når det gjelder betydning, så finnes det mange kilder som sier at de betyr det samme, men jeg har hørt at det ikke alltid stemmer. Jeg oppfatter at ‘for’ brukes veldig sjelden og selv kan jeg ikke oppdage forskjell. Kan dere gi eksempler på setninger med ‘for’ og ‘fordi’?
LikerLiker
Konjunksjonen «for» og subjunksjonen «fordi» er i utgangspunktet synonymer. Begge ordene handler om årsak. Likheten blir tydeligere når man ser på etymologien. Fordi er opprinnelig for + di (for det). Som du er inne på, er forskjellen mest syntaktisk (påvirkning av ordstilling). Man kan også si at «for» gir et litt mer muntlig og «direkte» preg. Det handler ofte om direkte, ukompliserte forklaringer. Eksempel: Jeg husker ikke, for det er så lenge siden.
«Fordi» er kanskje vanligere i skrift og når vi skal vise årsakssammenhenger tydelig – når vi legger vekt på kausalitet. Eksempel: Vi fryser fordi det er kaldt. Årsakssammenhengen kommer mer i fokus nå vi bruker «fordi», men det er ingen skarp grense mellom ordene. Som regel kan begge ordene brukes, men ofte passer ett av dem bedre enn det andre. Nordmenn bruker «for» mye oftere enn utlendinger, så hvis man vil høres mer norsk ut, kan man gjerne bruke «for» litt mer, spesielt i tale.
LikerLiker