Finn feilene i teksten

I teksten nedenfor er det 1 feil i hver helsetning? Hvor mange feil kan du finne?

Den 9 november 1970 sjekker en kvinne inn på hotell St. Svithun i Stavanger sentrum. Hun har mørke og gyllen hud. Med seg har hun en lysebrunt koffert og en veske. Hun skriver seg inn under navnet Finella Lorck og oppgir at hun komer fra Belgia.

Under oppholdet i Stavanger besøker hun en skobutikken i Nygaten. Hit kjøper hun seg et par blå støvler av modellen «Kjendis» fra Askim Gummivarefabrikk. 20 dager senere en kvinne blir funnet død og sterkt forbrent i Isdalen i Bergen. Alle spor som kan sier noe om hvem hun er, er fjernet. På åstedet finner politiet et par gummistøveler av modellen «Kjendis».

Et uløst mysterium
Hvem denne kvinnen var og hva hun gjorde i Norge, har vært et mysterium siden hun ble funnet død 48 år siden. Politiet la nede et imponerende arbeid for å løse saken, men det ble til slutt konkludert med at det var selvmord. Mange har spekulert på hvorfor en tilsynelatende velstående utenlandsk kvinne skulle reise til Isdalen for å ta sitt livet.

Dette ga heller ikke mening for jurist og forfatter Dennis Zacher Aske av Stavanger. Derfor han begynte å samle informasjon om Isdalskvinnen i oktober 2016. Han gikk systematiskt gjennom politiets etterforskning dag for dag fram til saken ble henlagt, og etterforsket hele saken på nytt. Etter hvert ble det klart til Aske at politiet hadde oversett viktige spor underveis.

Dette har resultert i boken «Kvinnen i Isdalen», som blir lanseres tirsdag 20. mars. Her gir en rekke nye opplysning svar på hva kvinnen gjorde i blant annet Stavanger og Bergen, og hvordan hun døde. Aske mener også å ha funnet ut hvem som drepte hun.

Koder
Grunnen til at kvinnes identitet fortsatt er ukjent, er at hun brukte flere alias. Finella Lorck eksisterte derfor ikke, i likhet med alle de annet navnene kvinnen opererte med. På grunn av alle identitetene har det blitt spekulert i om kvinnen var spion, eller en Israel-avhopper som ble drept fra sine egne. Men verken den ene eller andre teorien har ført fremm til et konkret svar.

Et viktig spor i saken er kvinnens bagasje, som ble funnet i en oppbevaringboks på Bergen stasjon. Her fant mann blant annet et ark som viste hennes reisemønster fra mars til november 1970. I alt skal hun ha reist tretti gang i denne perioden.

Men ingen har tidligere tolkete reisemønsteret på samme måte som Aske.
«Jeg lå våken en kveld og tenkte på disse kodene – at de måtte å bety noe mer. Etter hvert la jeg merke til at alle kolonnene med koder starter å slutter med bokstaven R,» forteller Aske. Det var slikt han begynte å se et nytt mønster. Disse kodene viser hvor Isdalskvinnen reiste og oppholdt seg fra 11. mars 1970 frem til hun ble funne død i Bergen åtte måneder senere.

Aske trekker fremme et ark fra innerlommen på jakken. Det er en kopi av kvinnens skriveboken. På arket er det fire kolonner hvor taller og bokstaver systematisk er ført opp. Han tar frem en penn og forklarer detaljert hvordan alt henger samme:
«Den første bokstaven er måneden, så kommer datoen i form av tall før linjen avsluttes med en bokstav som representere byen hun har reist til,» sier Aske. Han forklarer at rekkefølgen på tall og bokstaver varierer litt fra kolonne for kolonne.
«Datoene viser at kvinnen reiser fra R, oppholder seg på flere byer, og returnerer til R.»

Mystisk reisevirksomhet
Aske begynte å undre på hvilken yrker som passet inn i et slikt reisemønster. Han eliminerte fort spion fordi slik reisevirksomhet ikke ville ha vært realistik. Handelsreisende virket også usannsynli ettersom vitner har oppgitt at kvinnen var anonym og svært privat i sin atferd. Men det var ett spesielt yrke som samstemte svært god med både vitneobservasjonene og kvinnens reisemønster:

«Hun reiste fra sted til stede og oppholdt seg på ulike typer hoteller. Hun treffet flere ukjente menn. Kvinnen ville ikke slippe betjeningen inn på rommet for å bytte sengetøyer. Hun hadde parykker og opererte med forskjellige navner. Alle dette er mystisk atferd,» sier Aske, og legger til:
«Men det ikke er alt. Undertøyet de fant i bagasjen hennes, var ikke noen vanlig A4-undertøy. Det bestod fra korsetter og silkematerialer. Det var undertøy at var lagd for å vises frem.»

Aske stopper opp et øyeblikk før han går inn i den sist og avgjørende delen av teorien:
«I bagasjen hennes funnet de også en fyrstikkeske fra forretningen Beate Uhse i Tyskland. Da politiet fikk vite at alle kunder ved denne butikken fikk utdelt en slik eske, følgte de ikke opp sporet. Den burde de ha gjort.» Beate Uhse er et forretning som selger erotiske artikler. Aske skaffet derfor en katalog fra butikken fra 1969–1970, og fant ut at undertøyet passer beskrivelset av det som ble funnet i Isdalskvinnens bagasje. «Hvis man tar all disse mystiske oppdagelsene og legger dem sammen, blir hennes yrke ganske tydelig,» påpeker Aske.

Debut som forfatter
Dette er Dennis Zacher Askes først bok. Den lanseres i 20. mars 2018. Aske er spent på hvordan boken og teorien hans vil bli mottatt, og håper at den vil bringe nye fakta på bordet om hva som skjedde mot Isdalskvinnen.
«Det er klart at når man har vokst opp med myten om spionasje, så vil min teori muligens bli vanskelig at forholde seg til,» sier han.

I boken vil Aske gå nærmere inn på hva skjedde 23. november 1970, og hvem den mystiske mannen Isdalskvinnen sist ble observert sammen med, var.
«Kodene over hennes reisene stopper den 18. november. Det er dagen hun ankomer Bergen. Men nederst til venstre på arket står det 23. november, i tillegg til noe bokstaver. Der er det ført opp noe hel spesielt, og det er dagen hun dør. Dette går jeg inn på i boken,» sier en hemmelighetfull Aske.

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.