Kjønn (genus) er en kategorisering av substantiv som er vanlig i europeiske språk. Norsk har tre kategorier: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Å vite hvilket genus et ord har, er viktig i norsk grammatikk. Kjønnet avgjør ofte hvilken form både ordet selv og omkringliggende ord skal ha. Men det er ikke alltid så lett å vite/huske ords genus. Her er noen hjelperegler:

1. Hvis du husker endelsen til et ord i bestemt form, så vet du hvilket kjønn ordet har.
-en (hatten, veggen, steinen …) viser at ordet er hankjønn.
-a (sola, døra, stranda …) viser at ordet er hunkjønn.
-et (treet, vannet, lyset …) viser at ordet er intetkjønn.

2. Ord som representerer noe som biologisk er hankjønn, er som regel også grammatisk hankjønn. Det samme gjelder for hunkjønn. Eksempler:
Hankjønn: en mann, en kar, en fyr, en gutt, en far, en sønn, en bror, en onkel, en fetter, en konge, en prins …
Dyreriket: en hane, en okse, en hingst, en vær, en galte, en bukk …

Hunkjønn: ei dame, ei kvinne, ei jente, ei kone, ei kjerring, ei datter, ei søster, ei tante, ei kusine, ei dronning, ei prinsesse …
Dyreriket: ei ku, ei geit, ei høne, ei merr, ei purke, ei tispe …

3. De fleste personbetegnelser er hankjønn.
En maler, en psykolog, en student, en demonstrant, en rektor, en direktør, en raring … (unntak: et barn, et menneske, et bud, et medlem)

4. Noen ord har en egen hunkjønnsform på -inne.
Dette er de viktigste: venninne, danserinne, elskerinne, fristerinne, grevinne, gudinne, heltinne, herskerinne, lærerinne, løvinne, malerinne, sangerinne, skuespillerinne, slavinne, svigerinne, vertinne.

Noen er kritiske til kjønnsspesifikke former, og man kan også bruke hankjønnsformen om kvinner (f.eks. lærer i stedet for lærerinne), men formene på -inne er fortsatt mye brukt.
NB! Men man kan ikke sette -inne bak ethvert ord. Man kan for eksempel ikke si politikerinne* om en kvinnelig politiker. Bare noen få ord har denne muligheten.

5. De fleste ord for masser/stoffer er intetkjønn.
Eksempler: et bein, et blod, et blekk, et papir, et gull, et sølv, et jern, et stål, et kjøtt, et metall, et salt, et sukker, et krydder, et smør, et tre, et vann … Men det er mange unntak.

6. Hunkjønn er på norsk valgfritt. Man kan alltid bruke artikkelen en i stedet for ei, og bruke endelsen -en i stedet for -a. En del dialekter (Bergen, Oslo vest) har ikke hunkjønn, og i bokmål er det ikke obligatorisk. Dette kalles felleskjønn.

Bruk av hankjønn i stedet for hunkjønn regnes som mer formelt, og er derfor vanligere i skrift og formelle situasjoner, mens hunkjønnsformene er vanligere i muntlig språk og uformelle situasjoner. De fleste blander litt, og det er aldri feil å bruke hankjønnsform.

7. Hankjønn (særlig hvis man inkluderer hunkjønn) er mye vanligere enn intetkjønn, så hvis man er i tvil, er det statistisk sett mye større sjanse for å få rett hvis man gjetter at et ord er hankjønn. En mulig strategi i begynnelsen er derfor å anta at alle ord er hankjønn, og så gradvis lære hvilke som er intetkjønn.

8. I sammensetninger er det det siste elementet som avgjør kjønnet til det sammensatte ordet. Hvis man for eksempel setter sammen hankjønnsordet bil og intetkjønnsordet dekk, så blir det sammensatte ordet bildekk intetkjønn.

9. Suffikser (endelser) kan være til stor hjelp. De fleste suffiksene har et konsekvent kjønn. Hvis man for eksempel vet at det heter en stasjon, så vet man at det også heter en organisasjon og en versjon, for suffikset -sjon er alltid hankjønn.
Andre suffikser som alltid er hankjønn: -dom, -else, -het, -ning (f.eks. en ungdom, en følelse, en frihet, en bygning)

10. Merk disse vanlige endelsene som (nesten) alltid er intetkjønn:
-bud: et anbud, et påbud, et forbud, et avbud, et tilbud, et ombud …
-eri: et maleri, et tyveri, et bakeri, et lotteri, et gartneri, et slakteri …
-fall: et anfall, et avfall, et utfall, et overfall, et forfall, et frafall, et innfall …
-hold: et forhold, et tilhold, et opphold, et innhold, et måtehold …
-grep: et angrep, et begrep, et inngrep, et overgrep …
-legg: et innlegg, et utlegg, et vedlegg, et pålegg, et tillegg, et opplegg …
-løp: et beløp, et oppløp, et avløp, et utløp, et forløp …
-ment: et element, et moment, et abonnement, et arrangement …
-mål: et spørsmål, et gjøremål, et formål, et vitnemål, et slagsmål …
-slag: et avslag, et forslag, et innslag, et oppslag, et utslag …
-tak: et vedtak, et uttak, et inntak, et tiltak, et mottak, et unntak …
-tek: et apotek, et kartotek, et diskotek, et bibliotek, et videotek …
-um: et museum, et privilegium, et jubileum, et medium, et faktum …

Ord på -skap er intetkjønn hvis de omfatter personer:
et mannskap, et vertskap, et farskap, et selskap, et fellesskap, et ekteskap …
Hvis de representerer noe konkret, er de også som oftest intetkjønn:
et redskap, et regnskap, et budskap, et mesterskap …
Hvis de er abstrakte, er de hankjønn:
en kunnskap, en latskap, en kjennskap, en galskap, en egenskap …

11. Noen vanlige ord som er intetkjønn:
et bilde, et hus, et bord, et barn, et sted, et hode, et øye, et ansikt, et glass, et vindu, et språk …
Flere her

12. Bruk intuisjonen din. Ofte husker underbevisstheten vår riktig, og hvis du føler at et ord er for eksempel intetkjønn, så er det gjerne det.

13. Hvis du kan et annet språk som er i slekt med norsk, for eksempel svensk, dansk, islandsk, nederlandsk eller tysk, så kan det hjelpe. Ofte – men langt fra alltid – har ordet samme kjønn i andre germanske språk.

14. Hvis ingen av disse reglene hjelper, slå opp i ordboka, f.eks denne på nett. Hvis du søker på et ord, vil det stå m for hankjønn, f for hunkjønn og n for intetkjønn bak ordet. Pass på at du ser på riktig variant av ordet, for ett ord kan ha flere betydninger.