Kjernevokabular – hvilke ord bør man kunne?

Språkforskere mener at kjernevokabularet i et språk består av ca. 3000 ord. Dette er antallet ord man må kunne for å beherske et språk. Kan man 3000 ord, vil man kunne slutte seg til øvrige ord ut fra konteksten, og dermed forstå helheten. Men hvilke ord bør man kunne? Her er et forslag.

Substantiv, generelle (ca. 100)
Tidsord – ukedager, måneder, årstider, høytider osv. (ca. 50)
Geografiske ord – land, store byer, nasjonaliteter/språk (ca. 100)
Verb Sammensatte (ca. 350)
Adjektiv (ca. 200-250) grunnleggende / avanserte / fargeord
Adverb (ca. 150)
Preposisjoner (ca. 50)
Determinativer / pronomen / spørreord / tallord (ca. 100)
Subjunksjoner og konjunksjoner (ca. 50)
Interjeksjoner (ca. 25)

Substantiv kan videre deles inn i emneområder:

Abstrakte (akademiske) ord (ca. 200)
Disse er ofte internasjonale, så man trenger bare lære seg den norske varianten/skrivemåten. Eksempler: situasjon, energi, effekt, logikk…

Naturord (ca. 100-200)
Ord for naturtyper (fjell, elv…), planter (tre, blomst…), dyr (ku, løve…), himmellegemer (måne, stjerne…), vær (regn, snø…)

Mat (ca. 100)
Ord for frukter, grønnsaker, drikker, retter etc.

Kroppsord (ca. 50-100)
Kroppsdeler (nese, skulder, hjerte…) og andre kroppsrelaterte begreper (sykdom, smerte, blod, tåre…)

Klær mm. (ca. 50-100)
Klesplagg som jakke, bukse, lue, hanske osv.
«Tilbehør» som sekk, brille, klokke, smykke etc.

Familie og menneskelige relasjoner (ca. 50-100)
Ord for familiemedlemmer (onkel, fetter, kone…) og relasjoner (venn, ekteskap, samboer…)

Hus og hjem (ca. 100)
Ord for hustyper (blokk, hybel, garasje…), rom (kjeller, stue, kjøkken…) og møbler (stol, bord, skap…)

Transport (ca. 50)
Kjøretøy (båt, bil, sykkel, buss…) og veier (gate, bane, fortau, sti…)

Utstyr (ca. 50-100)
Redskaper (hammer, sag, skrujern…). husholdningsutstyr (saks, bøtte, kost…), data-/kontorutstyr (blyant, papir, tastatur…)

Aktiviteter (ca. 50)
Hobbyer (dans, jakt, sjakk…) og sportsgrener (ski, fotball, svømming…)

Yrker (ca. 50)
Eksempler: lærer, skuespiller, lege…

Skole/utdanning (ca. 50)
Skoleord (elev, karakter, klasse…) og navn på fag (historie, kjemi, kroppsøving…)

Navn og kulturavhengige ord (ca. 100)
Begreper som er relatert til det landet man bor i. For eksempel trenger man i Norge å kjenne til navn på institusjoner (NAV, Stortinget…), geografiske steder (byer, fylker, fjell…), medier (Aftenposten, NRK…) og høytider (St. Hansaften, 17. mai…)

Dessuten bør man lære seg et stort antall uttrykk, men for å forstå disse, må man først lære seg de ordene uttrykkene består av.

I tillegg bør man lære seg spesialord man trenger på de områdene man selv er involvert. Hvis man for eksempel driver med trening i et norskspråklig miljø, trenger man å lære ord som oppvarming, manual og tøying.

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s