Lykkeliten (kjent norsk sang)

Da Lykkeliten kom til verden,
var alle himmelens stjerner tent.
De blinket «lykke til på ferden»,
som til en gammel, god bekjent.
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de sto og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Slik kom da lille Lykkeliten
til et av verdens minste land,
og skjønt han va’kke store biten,
så var han dog en liten mann.
Han hadde mørke, brune øyne,
og håret var så sort som kull.
Han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull.

Han har så sterke, faste never,
og slike silkebløte kinn.
Og i en silkeseng han lever;
der har han også ranglen sin.
Det er hans verden nu så lenge,
det aller første år han har.
Og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar.

Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går.
Ja, i ethvert av de sekunder
som menneskehetens klokker slår.
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå.

Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent.
Det lovet godt for fremtidsferden;
det var et tegn av skjebnen sendt.
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Melodi

Tekst og Melodi: Frimann Clasen

Ordforklaringer:
tent = slått på
ferd = reise
bekjent = venn, en man kjenner
vugge = barneseng
skjønt = selv om
dog = likevel
sort = svart
neve = del av hånden (eng. ‘fist’)
bløt = soft
nu = nå
skritt = steg
under = mirakel
ære = (eng.) ‘tribute’
skjebne = (eng.) ‘fate’
hviske = snakke lavt (eng. ‘whisper’)

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.