Et sammensatt verb er et verb som består av et verb og et annet ord. Verbet og det andre ordet utgjør en fast forbindelse og kan ha en uforutsigbar betydning. Eksempel: slå fast/fastslå (verbet slå + adjektivet fast). Betyr ‘si med sikkerhet’.

Som vi ser, kan verbet stå både først og sist i forbindelsen. Når verbet står først, kaller vi det et løst sammensatt verb. Når verbet står sist, kalles det et fast sammensatt verb.

Noen sammensatte verb kan bare være løst sammensatte (f.eks. tenke ut, finne på); andre kan bare være fast sammensatte (f.eks. utgjøre, oppfatte).

Men mange har én fast sammensatt variant og én løst sammensatt variant. Ofte betyr de to variantene omtrent det samme, men tendensen er at den fast sammensatte varianten er mer formell. (Det kan også variere litt hvilken av de to variantene som er vanligst.)

Føre over = overføre (samme betydning, men overføre er mer formelt og litt vanligere)
Legge frem = fremlegge (begge betyr ‘presentere’; det siste er mer formelt)

Imidlertid er det oftest slik at den løst sammensatte og den fast sammensatte varianten har ulik betydning. Som regel har den løst sammensatte varianten en konkret betydning, mens den fast sammensatte varianten har en abstrakt betydning.

Eksempler:

Gå inn = entre
Inngå = være del av

Legge på = avslutte telefonsamtale; øke prisen
Pålegge = kreve

Stå på = jobbe hardt
Påstå = hevde

Ta av = fjerne; lette; skyte fart
Avta = bli mindre

Noen viktige sammensatte verb