Det finnes to skriftspråk i Norge: bokmål og nynorsk. De fleste bruker bokmål. Nynorsk er vanligst på Vestlandet. Bokmål og nynorsk er ganske like, men en del ord og grammatiske regler er forskjellige. Begge skriftspråkene ble etablert på 1800-tallet. Før det hadde dansk blitt brukt i Norge. Også samisk er offisielt språk i deler av Norge. I tillegg fins det en rekke minoritetsspråk. Nå for tiden er også engelsk mye brukt, spesielt innen næringsliv og utdanning.

Norge har videre en rekke dialekter. Hvert sted har sin egen dialekt. Dialektene er inndelt i fire hovedgrupper: nordnorsk, trøndersk, vestlandsk og østlandsk.

Eksempler:

Østlandsk: Jeg vet ikke
Vestlandsk: Eg veit ikkje
Trøndersk: Æ veit itj

I Norge er det vanlig å snakke ens egen dialekt i de fleste situasjoner. Unntaket er nyheter på TV og radio, hvor det benyttes bokmål eller nynorsk.

Norsk ligner veldig på svensk og dansk. For en nordmann er det ganske enkelt å forstå svensker og dansker. Noen ord skaper imidlertid forvirring. For eksempel betyr rar «søt» på svensk. På norske skoler undervises det også i engelsk fra barna er små. På ungdomsskolen kan man også velge tysk, fransk eller spansk. Innvandrere får dessuten undervisning på sitt eget morsmål.

Spørsmål:

1. Hvilket skriftspråk er mest brukt på Østlandet?
2. Hvilket fremmedspråk er det vanligste i Norge?
3. Hvor i Norge tror du at man snakker trøndersk?
4. Hvilke(t) språk brukes ved opplesning av nyheter?
5. Kan nordmenn lett forstå dansk?