Roald Amundsen var en norsk polfarer og oppdager. Han er mest kjent for å ha ledet den første ekspedisjonen som nådde frem / gikk med / åpnet opp til den geografiske Sydpolen i desember 1911 og for å ha seilt Nordvestpassasjen for første gang i 1903.

Amundsen ble, i likhet med / med unntak av / med tanke på sin kollega Fridtjof Nansen, feiret som nasjonalhelt i det nylig selvstendige Norge i årene etter uavhengigheten i 1905. Han var den første personen til å nå Sydpolen og mest troende/bestandig/sannsynlig også Nordpolen. Han seilte som den første kjente gjennom Nordvestpassasjen, og var blant de første som påtok seg  / tok i bruk / gikk i land luftskip og fly i utforskingen av polare strøk. Roald Amundsen forsvant i juni 1928 da han omkom/deltok/oppfant i en redningsaksjon etter sin rival Umberto Nobile.

Roald Amundsen ble født 16. juli 1872 i Borge, som yngste sønn av skipsreder Jens Amundsen og fogdedatter Gustava Sahlquist. Faren døde da Amundsen var 14 år. Hans tre eldre brødre gikk i farens fotspor/skispor/skinner innen skipsfart. Selv påbegynte han, etter morens ønske, studier i medisin. Da moren døde, droppet han legestudiene med en alder på / i en alder av / i middelalderen 21 år. Han ble inspirert av Fridtjof Nansens kryssing av Grønland i 1888 og bestemte seg for å gifte seg / vie livet sitt / ende sitt liv til oppdagelsesreiser.

Amundsen måtte skaffe seg erfaring fra sjøen, og hans første hyre var ombord på et selfangstskip. Styrmannseksamen fikk han ved Christiania Sjømandsskole i 1895. Amundsen var kjent med at / kjent for / usikker på om den belgiske forskeren Adrien de Gerlache hadde planer om et tokt til Antarktis med «Belgica». Målet med ekspedisjonen skulle være å finne den magnetiske sydpol.

Amundsen oppsøkte Gerlache, mønstret på som ulønnet matros den 16. august 1896 og ble forfremmet til førstestyrmann før innreise/avreise/reiseplan. Ekspedisjonen var den første som noen gang overvintret i Antarktis, og selv om det ikke var planlagt, frøs skipet fast i isen. I løpet av tiden skipet satt fast i isen, var Amundsen med på flere kortere sledeturer med varighet opp på/mot/over én uke.

Amundsen ledet i 1903 den første ekspedisjonen som kom inn med / seg gjennom / dem i møte Nordvestpassasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet med skipet «Gjøa». I løpet av / uten at / til og med de to vintrene studerte Amundsen Netsilik-befolkningen i området for å lære seg arktiske overlevelsesteknikker. Han lærte også å bruke trekkhunder fra denne befolkningsgruppen.

Deretter planla Amundsen en ekspedisjon til Nordpolen. Han fikk låne Nansens «Fram», og utrustet den for en nordpolsferd. Men etter å ha mottatt nyheten om at Robert Peary hadde nådd polpunktet, valgte han å stanse/motsette/satse på Sydpolen. Først når/da/etter «Fram» kom til Madeira, fortalte Amundsen resten av mannskapet om planene. Samtlige valgte å følge opp/med/seg Amundsen til Antarktis.

Ekspedisjonen satte kursen/kurset/veien mot Sydpolen den 19. oktober 1911. Med seg hadde de fire sleder og 52 hunder. Dagsrasjonene for turen var 40 kjeks, 350 gram pemmikan, 40 gram sjokolade og 60 gram melkepulver.

Amundsen nådde Sydpolen den 14. desember 1911. Basen på polpunktet fikk navnet Polheim. På basen etterlot de et telt, enkelte unødvendige gjenstander og et brev til kong Haakon i tilstand/tilfelle/så fall de ikke skulle komme trygt tilbake til Framheim.

Ekspedisjonen returnerte til Framheim den 25. januar 1912 med elleve hunder. Turen hadde til sammen tatt 99 dager. Amundsen hadde på avstand/forhånd/forsøk beregnet at den ville ta 100 dager. I løpet av denne tiden hadde de tilbakelagt i underkant/nedenfor/overtak av 3000 kilometer.

I 1926 nådde Amundsen Nordpolen med luftskipet «Norge». Luftskipet forlot Ny-Ålesund den 11. mai 1926 og plasserte/passerte/passet den geografiske nordpol neste dag kl 2.20 og fortsatte videre til Teller i Alaska. Luftskipet var bygget av den italienske ingeniøren Umberto Nobile. Nobile førte luftskipet fra Roma til Kings Bay, hvor Amundsen og den norske delen av besetningen gikk ombord, og så vidt/videre/vintre til Alaska.

Etter nordpolferden oppstod det dyp uenighet mellom Amundsen og Nobile. Begge hadde ulik innvending/oppmerksomhet/oppfatning av den andres rolle som ekspedisjonens leder og om hvem som hadde æren for ferden. Året etter organiserte Nobile en ny ekspedisjon med luftskipet «Italia». Skipet havarerte og en av verdens største internasjonale polarredningsaksjoner ble igangsatt/iført/iscenesatt. Amundsen sa seg villig til å delta i letingen etter overlevende fra «Italia», og den franske stat stilte en flybåt, «Latham», til diskusjon/disposisjon/posisjon.

«Latham» forlot Tromsø 18. juni 1928. Det fortelles at flyet virket overlesset og brukte svært lenge/lang/langt tid før det hadde opparbeidet tilstrekkelig fart og oppdrift for å klare avgangen. Det er sannsynlig at økt besetning samt vekten av drivstoff, proviant og utstyr svekket flyets flyvedyktighet. Et par timer etter avreisen oppfanget en kullbåt fra Svalbard svake nødsignaler som ble antatt/anbefalt/utsatt å komme fra «Latham». Man tror at flyet ble tvunget ned som vanlig / som følge av / på tross av dårlig vær, og at det havarerte i nærheten av Bjørnøya.

Da det senere samme år drev inn noen vrakdeler, en flottør og en bensintank, og det ble bekreftet at disse stammet fra «Latham», kunne en ikke lenger håpe på at Amundsen hadde berget seg i land et eller annet sted / et og annet / verken eller i Ishavet. Bensintanken viste tegn til å ha blitt forsøkt reparert, og dette kan tyde på at noen har overlevd landingen. Flere leteaksjoner etter flyet har i overtid/tidsnok/ettertid blitt gjennomført uten resultater. Hva som egentlig skjedde, er fortsatt ubesvart.

Kilde: Wikipedia (omskrevet)