Verb + infinitiv

Når vi har infinitiv etter et annet verb, står infinitiven noen ganger med å, noen ganger uten å og noen ganger med og.

Med å

Etter noen verb har vi infinitiv med å. I slike setninger står infinitiven som objekt til det første verbet.

Jeg liker [å fiske].
Vi planlegger [å reise til Asia].

Her er noen flere verb som tar infinitiv med å:
anbefale, begynne, bruke, huske, gjelde, glemme, pleie, prøve, savne, tenke, ønske

Uten å

Etter hjelpeverb (bør, kan, må, skal, vil) har vi normalt infinitiv uten å.
Jeg må reise nå.
Du bør ringe i dag.

Det samme gjelder etter verb som be, få, høre, la, se.
Jeg ber deg skrive under på papirene innen 4. april.
Du får kontakte henne på lørdag.
Vi hørte/så henne komme.
Vi lar barna være hjemme alene.

Etter noen verb er å valgfritt:
Vi orker ikke (å) snakke med deg.
Du trenger ikke (å) komme i morgen.
Roger tør ikke (å) hoppe på ski.

Med og

Hvis man gjør to ting samtidig, står det og foran infinitiven:

Å sitte og lese hele dagen er skadelig for ryggen.
Det er ikke bra å rope og skrike.
Hun kan ligge og tenke i flere timer.

 

 

 

 

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.