En hjort hadde gått ned til et vann for å drikke. Da han fikk se sitt eget speilbilde i vannet, begynte han å lure: Hvorfor har jeg så tynne bein når jeg har slikt et flott gevir?

Mens han sto der og beundret geviret sitt og funderte på de spinkle beina, kom det noen ulver luskende. Hjorten skjønte at han var i fare, og la på sprang. Med de tynne, raske beina sine klarte han å løpe fra de sultne ulvene.

Men da ha trodde han var utenfor fare, klarte han å vikle det enorme geviret sitt inn i et tre. Der ble han stående fast og ble et lett bytte for ulvene. Da skjønte hjorten at han hadde undervurdert beina sine og overvurdert geviret, som viste seg bare å være i veien.

Det er ikke gull alt som glitrer …

Fra Æsops fabler