Hjorten ved vannet

stag.jpg
Hjorten viklet hornene inn i et tre.

En hjort sto og speilte seg i vannet og beundret størrelsen på hornene sine, men var misfornøyd med at han hadde så tynne bein. Mens han sto og så på sitt eget speilbilde, kom det en løve bort til vannet. Hjorten ble redd og løp unna. Han kom inn i en skog, hvor han viklet hornene inn i et tre. Løven løp raskt bort til hjorten og fanget den. Da det var for sent, sa hjorten til seg selv: «Huff! Som jeg har lurt meg selv! Beina mine, som kunne ha reddet meg, har jeg foraktet, mens jeg har glorifisert geviret som førte til min undergang.»

Det mest verdifulle er ofte undervurdert.

Fra Æsops fabler

Legg inn en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s