En hjort sto og speilte seg i vannet og beundret størrelsen på hornene sine, men var misfornøyd med at han hadde så tynne bein. Mens han sto og så på sitt eget speilbilde, kom det en løve bort til vannet. Hjorten ble redd og løp unna. Han kom inn i en skog, hvor han viklet hornene inn i et tre. Løven løp raskt bort til hjorten og fanget den. Da det var for sent, sa hjorten til seg selv: «Huff! Som jeg har lurt meg selv! Disse beina som kunne ha reddet meg, har jeg foraktet, mens jeg har glorifisert disse gevirene som førte til min undergang.»

Moralen er: Det mest verdifulle er ofte undervurdert.

Fra Æsops fabler

Kilde: Gutenberg.org (vår egen oversettelse av tekst med utløpt opphavsrett)