Etter bestemt artikkel og demonstrativer, har vi som regel bestemt form på norsk:

Den (hvite) bilen, det (røde) huset, de (snille) guttene
Denne oppgaven, dette stedet, disse koppene

Men i noen faste uttrykk er det ubestemt form.
Eksempler: det motsatte kjønn, i disse dager

Etter regelen skulle det ha vært bestemt form (det motsatte kjønnet, disse dagene).

Noen vanlige

Av den grunn (= derfor)
Den dag i dag (= fortsatt)

Den gang ei (= slik er det ikke).
Jeg trodde hun likte meg, men den gang ei.

Den fjerde statsmakt (pressen, media)
Den siste hvile (= døden)

De(t) brede lag (= hoveddelen).
Det brede lag av befolkningen har fått det bedre.

Det gode selskap (= blant de beste)
Etter fem år i 2. divisjon, er laget nå tilbake i det gode selskap.

For den del (= kan også inkluderes; engelsk: for that matter)
På disse kanter (= her i området)

Det er ikke den/det X som ikke (= det fins ikke)
Det er ikke den ting han ikke er nervøs for.
Det er ikke det land han ikke har besøkt.

Det er spesielt en del uttrykk med ubestemt form foran at- og å-setninger:
Av den oppfatning at …
Det faktum at…
I den hensikt å …
I den forstand at … (= i den betydningen, på den måten)

Vi har også en del uttrykk med ubestemt form ved absolutt superlativ (superlativ uten sammenligning):
Den fjerneste anelse
Den minste tvil
De beste intensjoner

I en del fraser med adjektiv skiller man mellom generelt og spesifikt:

Det franske kjøkken (generelt) – det franske kjøkkenet (spesifikt)
Det gode liv (generelt) – det gode livet (spesifikt)
Den hvite mann (generelt) – den hvite mannen (spesifikt)

Dette gjelder spesielt ved absolutt superlativ:
De vakreste damer (generelt) – de vakreste damene (spesifikt)
De søteste frukter (generelt) – de søteste fruktene (spesifikt)
De fleste steder (generelt) – de fleste stedene (spesifikt)
osv.

I en del navn er det ubestemt form:

Den franske revolusjon
Det hvite hus
Den røde plass
Det skjeve tårn i Pisa
De ti bud