I norsk har vi mange refleksive verb (f.eks. vaske seg, legge seg). Refleksiv betyr at man gjør noe «med seg selv». Subjektet og objektet er samme person. For eksempel: Hvis man sier Maria vasker seg, betyr det «Maria vasker Maria», altså at hun vasker sin egen kropp.

Vi kan dele verb inn i grupper med tanke på refleksivitet:

1. Verb som alltid er refleksive
For eksempel: Skynde seg er alltid refleksivt fordi verbet skynde ikke brukes alene. Det er veldig få verb som bare er refleksive, men her er noen eksempler: grue seg, skamme seg, tøffe seg, hygge seg, late seg.

2. Verb som har én vanlig og én refleksiv variant
Dette er veldig vanlig; svært mange verb har en refleksiv variant. For eksempel: Kose er ikke refleksivt og kose seg er refleksivt. Andre eksempler: like – like seg, skille – skille seg, sette – sette seg, stille – stille seg.

Noen ganger er betydningen logisk og gjennomsiktig; den refleksive varianten betyr at man gjør noe med seg selv. For eksempel: Barbere seg betyr at man barberer sitt eget ansikt.

Andre ganger har den refleksive varianten en litt mindre åpenbar betydning. F.eks. like seg betyr ikke at man liker seg selv, men at man trives. Å komme seg (bli bedre) er noe helt annet enn å komme osv.

3. Verb som normalt ikke er refleksive, men som kan brukes refleksivt for å markere at det er «personlig»
For eksempel: Verbet kjøpe er normalt ikke refleksivt, men man kan si kjøpe seg for å markere at man kjøper noe til seg selv. Man kan si «løpe seg en tur» for å få det til å høres mer personlig ut. Andre eksempler: hente seg en kopp kaffe, finne seg en kjæreste, kjøre seg en tur.

4. Verb som normalt ikke er refleksive, men som kan være refleksive i noen faste uttrykk
Verbet å drikke er ikke refleksivt; man kan ikke si drikke seg*. Men den refleksive varianten finnes i uttrykket drikke seg full (get drunk). Andre eksempler: rote seg bort (get lost), spise seg mett, leve seg inn i noe.

5. Verb som aldri er refleksive
Eksempler: begynne, huske, besøke, bety. Grunnen til at noen verb ikke kan brukes refleksivt er kanskje at disse verbene logisk sett ikke er noe man kan gjøre med selv. Det gir ingen mening å si bety seg* eller huske seg*.