Harer har et stressende liv. De må hele tiden passe seg for rovdyr som vil spise dem. En dag ble harene så lei av å leve i konstant frykt at de bestemte seg for å gjøre det slutt. De gikk i samlet flokk opp til et stup og ville hoppe ned i sjøen for å dø.

Da de kom opp på stupet, ble de oppdaget av noen frosker som oppholdt seg i vannet nedenfor dem. Froskene ble livredde for harene og svømte vekk i panikk.

Da harene så hvor redde froskene ble, ropte den ene haren til de andre: «Stopp! Ikke hopp! Det fins sannelig noen som har det verre enn oss.» Harene forsto at livet deres kanskje ikke var så ille allikevel, så de ombestemte seg og gikk ned fra stupet.

Vi blir oppmuntret av å se at noen har det verre enn oss selv …

Kilde: Gutenberg.org