Setningsledd er ord eller fraser som utgjør en samlet enhet i en setning og som har en bestemt funksjon i setningen. Ledd betyr «del, komponent». For eksempel i setningen Den rare mannen skal komme, er [den rare mannen] subjekt og [skal komme] verbal.

Verbal

Verbalet forteller om handlingen/hendelsen – det som skjer – i setningen.
Eksempel: Frank løper hjem.

Vi skiller mellom finitt verbal (presens, preteritum) og infinitt verbal (infinitiv, partisipp). Det finitte verbale kommer først. Alle setninger MÅ ha et finitt verbal.

Svein har [finitt verbal] aldri spist [infinitt verbal] kylling.

Subjekt

Subjektet er utgangspunktet i setningen, det vi forteller noe om. Det står som regel først i setningen og har ofte en aktiv rolle (utfører handlingen i setningen).

Trond Erik kjøper flesk.
Den høye jenta spiller volleyball.
Skruene ligger på bordet.
Oslo er en ganske stor by.

Objekt

Objektet er det som handlingen retter seg mot – den «tingen» (og noen ganger personen) som det gjøres noe med. Objektet har altså en passiv funksjon. Nesten alltid står objektet etter verbalet.

Vi leser en bok.
Maria kjøper kaffe.
Jeg kontaktet en gammel venn.

Vi skiller mellom direkte objekt (som i setningene ovenfor) og indirekte objekt. Hvis setningen har ett objekt, så er det nesten alltid direkte objekt (DO).

Indirekte objekt

Indirekte objekt (IO) er den  – som oftest en person – som mottar noe. Indirekte objekt står før direkte objekt. IO forekommer bare ved noen få verb: gi, skaffe, levere, sende, be, anbefale, nekte mfl.

Jeg gir bestemor en kopp kaffe.
Hun sendte sjefen et brev.

Predikativ

Predikativet er en definisjon/identifikasjon. Det forteller hva eller hvordan subjektet er.

Roger er lærer.
Marianne er en hyggelig dame.

Hvis predikativet er et adjektiv, må vi bøye det:

Hytta er rød.
Huset er rødt.
Ballene er røde.

Predikativ kommer etter (former av) være og andre verb som identifiserer/definerer (bli, virke, se ut etc.)

Hun har vært syk.
Han blir sint.
Frank virker utslitt.

Objekt eller predikativ?

Mange har problemer med å skille mellom objekt og predikativ. Men det er vanligvis ganske enkelt: Subjekt og predikativ har samme referanse, mens subjekt og objekt har ulik referanse.

Predikativ: Tommy er en hund (Tommy = hund)
Objekt: Tommy har en hund (Tommy og hunden er to forskjellige vesener.)

Adverbial

Adverbialet gir «ekstra» informasjon til setningen. Det forteller om når, hvor, hvordan, hvorfor, hvor mye, med hva og overfor hvem handlingen skjer.

Når: tidsadverbial. Linda kommer i dag.
Hvor: stedsadverbial. Anna bor i Sverige.
Hvordan: måtesadverbial. Ronny løper fort.
Hvorfor: årsaksadverbial. Martin ble glad for blomstene.
Hvor mye: gradsadverbial: Jeg spiste litt for mye.
Hva ble brukt: middeladverbial. Tore festet bokhylla med to skruer.
Hvem er involvert: deltakeradverbial. Geir danset med kjæresten.

Adverbialet er normalt enten et adverb (tidlig, hjemme, sakte, derfor, slik osv.) eller en preposisjonsfrase (i går, på bordet, i stor fart, av den grunn, med hammer etc.)

Mange ganger har vi mer enn ett adverbial i setningen:

Robert drikker øl [med noen kompiser] [på Sentrum Pub] [hver fredag].

Setningsadverbial

En spesiell type er setningsadverbial, som modifiserer setningen som helhet, og ofte plasseres midt i setningen: Alfred er faktisk flink. Typiske setningsadverb er korte ord som: jo, visst, vel, nok, ikke, også, kanskje, sikkert, neppe, trolig mfl. Men det kan også være fraser: Terje jobber i hvert fall denne uken.

Konjunksjonal

Konjunksjonal er bindeleddet mellom to hovedsetninger. Det utgjøres normalt sett av en av konjunksjonene og, men, for, så, eller.

Jeg spiller gitar, og broren min spiller piano.
Roger liker kylling, men kona hans tåler det ikke.
Petter gikk inn, for det var forferdelig kaldt ute.
De trivdes sammen, så de bestemte seg for å gifte seg.

Husk at konjunksjonalet ikke påvirker ordstillingen. Det står utenfor selve setningen (i forbinderfeltet). I de fleste setninger får vi derfor:
Plass 0: konjunksjonal
Plass 1: subjekt
Plass 2: verbal
Plass 3: objekt/predikativ

Eksempel: … og Martin skriver brev.