Norsk er et skandinavisk språk som er morsmål for omtrent 5 millioner mennesker. De aller fleste som snakker norsk, bor i Norge, men det finnes også norskspråklige minoriteter i utlandet. Dette dreier seg om nordmenn som har emigrert til utlandet, for eksempel til Sverige, Spania og Australia.

Et lite språk?

I tillegg til de 5 millionene som bruker norsk, kan man anta at omtrent 20 millioner mennesker i verden forstår norsk, ettersom nabospråkene norsk, dansk og svensk er innbyrdes forståelige. Også islendinger, færøyinger, finlandssvensker og en del norskættede i Amerika skjønner norsk. Dessuten har mange utlendinger lært seg norsk gjennom kortere eller lengre opphold i landet. Norge har tatt imot omtrent 1 million innvandrere de siste tiårene. Med andre ord er ikke norsk et så lite språk som man kanskje tenker. Behersker man norsk, er det mange man kan kommunisere med!

Språkgruppe

I likhet med de fleste andre språk i Europa, er norsk et indoeuropeisk språk. Dermed er norsk i slekt med språk som fransk, russisk og persisk. (Men faktisk ikke med finsk, samisk og estisk, da disse tilhører en annen språkgruppe). At språkene i Europa er i slekt, ser man lett hvis man tar for seg enkeltord som for eksempel ordet natt:

latin: noctis / litauisk: naktis / gresk: nychta / russisk: noch / kroatisk: noc / spansk: noche / portugisisk: noite / italiensk: notte / islandsk: nott / tysk: nacht / engelsk: night

Hva heter det på ditt språk? Ligner det på noe av dette?

Norsk tilhører videre den germanske språkgruppen, noe som betyr at norsk er nært i slekt med tysk, engelsk og nederlandsk. Tenk bare på ord som kan og komme, som er omtrent like i disse språkene.

Norsk, svensk og dansk utgjør den skandinaviske språkgruppen. Norsk og dansk er svært like skriftlig, men dansk uttales temmelig annerledes, og det kan derfor være utfordrende å snakke med dansker. Med norsk og svensk er det litt motsatt: Språkene er ganske like fonologisk, men vokabularet er delvis ulikt, noe som kan skape problemer i forståelsen. Generelt er nordmenn flinkere til å forstå svensk enn omvendt, kanskje fordi nordmenn tradisjonelt har sett mye på svensk tv og hørt mye på svensk musikk.

Bokmål og nynorsk

Det fins to offisielle skriftspråk i Norge: bokmål og nynorsk. Bokmål er klart størst (ca. 85 %), men mange steder på Vestlandet er nynorsk dominerende. På NRK og i forvaltningen (administrasjonen) kreves det at begge språkene brukes. Folk i Norge kan selv velge hvilket språk de vil motta informasjon på. På skolen velger man ett hovedspråk, men man må også lære det andre språket. I tillegg til bokmål og nynorsk, er samisk offisielt språk i Norge. Samisk snakkes av omtrent 15 000 mennesker og brukes mest i Nord-Norge, hvor man for eksempel kan se det på veiskilt.

Typologi

Hva er typisk for norsk språk? Det er litt vanskelig å si, for norsk er litt «midt på treet» typologisk sett. Typologisk kan man dele språk inn i analytiske språk og syntetiske språk. I analytiske («oppdelende») språk bruker man enkeltord – for eksempel preposisjoner – og fast ordstilling for å uttrykke noe. I syntetiske («sammensettende») språk bruker man i stedet bøying, kasus osv. Et eksempel på et ganske analytisk språk er engelsk. I engelsk er det lite bøying. Man bruker i stedet mange småord for å si noe. Også de fleste språkene i Øst-Asia (kinesisk, vietnamesisk, thai m.fl.) er analytiske. Slaviske og latinske språk er mer syntetiske. For eksempel har russisk 6 kasus. Dette gjør at det blir mye bøying og mange ordformer. Norsk ligger midt imellom, ettersom vi både har en del bøying og en del bruk av småord.

Vi kan sammenligne:

Engelsk: I am going to play (analytisk)
Spansk: Jugaré (syntetisk)
Norsk: Jeg skal spille (midt i mellom)

Hvordan sier man dette på ditt språk? Er språket ditt syntetisk eller analytisk?

Utvikling

Mange er redde for at norsk vil dø ut. En grunn til det er at språket endrer seg raskt. Norske ord erstattes av engelske ord i rekordfart. For eksempel tar ord som random og awsome over for gamle norske ord som tilfeldig og rått. Men da er det viktig å huske at norsk fra før i stor grad er et hybridspråk. Tenk for eksempel på alle lånordene vi har fra latin og gresk: organisasjon, medisin, student… Det fins flere tusen slike. Og i middelalderen ble norsk så påvirket av tysk språk at man regner med at 30 % av ordene i moderne norsk stammer fra tysk. Dessuten er bokmål på mange måter en fusjon mellom dansk og norske dialekter. Men om kanskje halvparten av norske ord er av «utenlandsk opprinnelse», har ikke språket dødd av den grunn. En fare er imidlertid såkalt domenetap. Det vil si at man slutter å bruke norsk på enkelte områder. Det gjelder for eksempel i oljeindustrien, hvor mange norske bedrifter har engelsk som arbeidsspråk. Det samme gjelder innen utdanning, hvor undervisningsspråket på mange studier er engelsk.

Hva tror du? Snakker vi fortsatt norsk i Norge om 100 år?

Her kan du lese mer om denne problemstillingen.

Hva kan du få spørsmål om på en norskprøve? Noen muligheter:
• Hva er det vanskeligste ved norsk språk?
• Bør Norge fortsette å ha to offisielle skriftspråk?
• Hva er den beste måten å lære språk på?
• Hvilket språklig nivå bør kreves i arbeidslivet (i ulike bransjer)?