Hvordan lære norsk?

Her er noen tips til deg som vil lære norsk effektivt:

1. Metode

Det fins mange måter å lære språk på, og det er mange meninger om hva som er den beste metoden. På nettet ser man ofte annonser for «supermetoder» som skal gjøre at man lærer et språk på rekordtid. Men man oppdager fort at dette bare er reklamestunt uten rot i virkeligheten. Mange elever kaster bort mye tid på jakten etter en slik supermetode. Men det fins dessverre ingen kvikk fiks når det gjelder språklæring. Det vi har, er en rekke metoder med ulike styrker og svakheter. Man kan lære språk «organisk» gjennom samtaler og naturlig interaksjon med andre, man kan lære språk ved å bruke lærebøker og lese tekster, ved å studere teori og pugge gloser eller ved å skrive tekster og gjøre oppgaver osv. Det viktige er at man finner en metode som man trives med og har tro på. Bruk litt tid i starten på å finne «din» metode, men ikke skift metode hele tiden! Da blir det ingen kontinuitet.

2. Variasjon

I og med at metodene har ulike styrker og svakheter, er det lurt å blande ulike metoder. Språk er en veldig sammensatt ferdighet. Det er grammatikk og system, vokabular og ordforståelse, skriveregler, lyder og melodi, kulturkunnskap etc. Ønsker man for eksempel å lære ord raskt, kan man bruke ordlister. Kjedelig, men kjapt. Ønsker man å utvikle lytteferdighetene, kan man høre på radio, snakke med innfødte og gjøre lytteøvelser – for eksempel. Med en variert tilnærming øver man opp de ulike delferdighetene som språk består av. Dessuten er det mye synergi her. Øker man vokabularet, blir man også bedre i grammatikk, og trener man på grammatikk, får man bedre vokabular. Og så videre.

Tilnærming = måte å gjøre noe på
Øve (opp) = trene

3. Bruk nok tid

Det er synd å si det, men den vanligste feilen språkelever gjør, er at de ikke bruker nok tid. De fleste av oss er eksperter på å finne påskudd for ikke å studere språk. I begynnelsen er det gjerne morsomt og enkelt. Det er noe nytt og spennende, og man får rask fremgang. Men etter hvert føles det som en jobb som må gjøres. Da utfordres vår utholdenhet og viljestyrke.

Påskudd = unnskyldning
Utholdenhet = stamina, evnen til å jobbe lenge (endurance)

De fleste undervurderer nok hvor lang tid det tar og hvor mye arbeid som kreves for å bli god i et språk. En gang hadde vi en elev som var ekstremt flink og slo alle rekorder på testene. Vi lurte på om eleven hadde noen spesielle evner, men det viste seg at hun over lang tid hadde brukt 6 timer daglig på å lære språket. For de fleste er nok ikke en slik arbeidsmengde realistisk. Mange har jobb, hus og barn å ta seg av. Da blir det viktig å legge en realistisk plan for hvor mye tid man kan sette av til å lære språk.

Mange legger en altfor ambisiøs plan, og når opplegget kollapser, ender det med at de ikke gjør noe som helst. Da er det bedre å starte med en mindre ambisiøs, men realistisk plan som faktisk kan holdes. 20 minutter hver dag er veldig mye bedre enn 0 minutter hver dag!

4. Motivasjon

I og med at mange opplever at språklæringen blir kjedelig etter en tid, gjelder det å finne en måte å jobbe på som skaper motivasjon og lyst. Det er begrenset hvor lenge vi klarer å presse oss til å gjøre noe vi ikke er motiverte for. Så finn noe som er gøy! Har du en spesiell interesse, kan du for eksempel prøve å lese bøker på norsk om det temaet. Man greier å jobbe mye lenger med ting som er morsomme. Vi kommer inn i flytsonen og får et dopaminrush. Mange motiveres også av å ha konkrete mål. Det kan for eksempel være å bestå en norskprøve.

Flytsonen = en tilstand da alt går lett (flow zone)

5. Struktur

Når man skal oppnå et mål, er det alltid lurt å ha en plan. Man trenger ikke følge planen slavisk – det må være litt rom for improvisasjon og fleksibilitet – men det lønner seg å ha en overordnet struktur. Planen kan for eksempel angi hvilke bøker man skal lese, hvilke ordklasser man skal lære seg eller hvilke tekster man skal skrive. Det er også anbefalt å følge en naturlig progresjon. Start med hovedreglene og ta unntakene etter hvert. Begynn med de mest grunnleggende ordklassene. For eksempel er det lurt å lære substantivbøying før adjektivbøying, adjektiv før adverb, pronomen før possessiver osv. Dette fordi noen grammatiske systemer bygger på andre systemer.

6. Repetisjon

Repetisjon er kunnskapens mor. Etter én gjennomgang er det svært begrenset hvor mye vi husker. For virkelig å lære noe må vi repetere. En undersøkelse viste at en vanlig person trenger 6 repetisjoner for å lære et ord (Golden, 2014). Noe av repetisjonen skjer organisk ved at vi naturlig kommer borti ord eller grammatiske konstruksjoner på et senere tidspunkt. Vi har en tendens til å huske det vi trenger. Men det kan likevel være lurt å ha et system for repetisjon. En god vane er å sette av et par minutter til å gå igjennom nytt stoff etter hver leksjon. Å gjøre oppgaver om det samme temaet er også lurt.

Ikke vær bekymret om du ikke husker alt du har lært. Husk at læring alltid er en prosess. Det første steget er å få informasjon, det neste steget er å forstå det man har fått vite. Steg 3 er å pugge/huske det, steg 4 er å begynne å bruke det og steg 5 er å automatisere det nye man har lært.

7. Bruk husketeknikker

En snarvei til å lære ting er å bruke husketeknikker. Her er 3 som vi synes er gode:

a) Analyser ordet.
Ord er ikke statiske, isolerte enheter. De er ofte sammensatt av mindre komponenter (prefikser, suffikser og andre ord) og de ligner på andre ord i språket og i andre språk. For eksempel gir prefikset u- foran et ord motsatt betydning. Unormal er det motsatte av normal. Språket har mange slike indre logikker som man må se etter.

Ord har også ofte forbindelser til andre ord i språket. Sjekk ordboka (for eksempel denne) og finn ut mer om ordet. Hva består det av, hva kommer det fra (etymologi), ligner det på et ord i et språk du kjenner? Bli kjent med ordet! Legg for eksempel merke til at svært mange ord er nesten like i europeiske språk. Du vet sikkert hva «fantastisk» (fantastic, fantastisch, fantástico, fantastikas etc.) betyr på ditt språk. Det betyr naturligvis det samme på norsk.

b) Assosiasjoner
Ord har en denotasjon (konkret betydning), men også konnotasjoner (assosiasjoner). Når vi hører et ord, forbinder vi det med mye annet. Mennesker har en utrolig kreativ språklig evne, og den må vi utnytte til fulle når vi lærer språk. Tenk at du skal lære deg uttrykket «stole på» (engelsk: trust, rely on). Da kan du se for deg en person du stoler på som sitter i en stol. Prøv selv! Kan du finne en assosiasjon for å huske ordet veranda?

c) Koblinger
Ord er lagret i hjernen vår med koblinger til andre ord. Sofa kan for eksempel være knyttet til stue og salongbord. Det kan derfor være lurt å lære ord som hører sammen samtidig. For eksempel kan man en dag fokusere på naturord, en annen dag på ord relatert til kroppen.

Det er særlig viktig å lære kjernevokabularet (det grunnleggende vokabularet, det som andre ord/uttrykk bygger på). Vi vil spesielt slå et slag for å lære funksjonsord som f.eks. subjunksjoner og preposisjoner, ettersom disse utgjør «limet» i setninger. Dessuten ord som brukes i mange uttrykk og ordtak: naturord, værord, kroppsord, dyreord, klesord osv. Det er vanskelig å forstå uttrykkene «komme i skyggen av» og «stå med lua i hånda» hvis man ikke vet hva skyggeog lue betyr. Kjenner du noen uttrykk med kroppsord som hode og rygg?

8. Imitasjonsmetoden

Når vi lærer språk, fokuserer vi gjerne på ord og grammatikk. Vi lærer oss navnet på matretter og kroppsdeler og pugger preposisjoner og bøyingsmønstre. Dermed blir vi teoretisk gode. Men det er ett nivå som ofte undervurderes, og det er det nivået som ligger mellom ord og grammatikk, nemlig faste uttrykksmåter og kollokasjoner. Selv om man har lært tusenvis av ord og riktig grammatikk, kan man snakke på en måte som morsmålsbrukere synes er kunstig og rar. Det er fordi vi ikke har lært hvordan ting faktisk sies i ulike sammenhenger. Dette kalles å snakke idiomatisk. Den beste måten å lære dette nivået på, er å gjøre som små barn: herm! (etterligne, imitere). Når nordmenn får en antakelse bekreftet, kan de si: Det var det jeg visste! eller Hva var det jeg sa!? Neste gang det skjer med deg, kan du si det samme. Da snakker du idiomatisk.

9. Tenk positivt

Det er lett å miste motet når man lærer språk. Det er med språk som med all annen læring. Dess mer man lærer, dess mer skjønner man at man ikke kan. Dermed er det lett å bli motløs. Men prøv å snu på det og fokuser på alt du faktisk har lært. Tenk at i dag har jeg lært meg navn på 20 dyr på norsk. Nå kan jeg snakke mye mer om dyr enn jeg gjorde i går.

10. Ta initiativ

Hvor mye du lærer, er i stor grad opp til deg selv. Det er viktig å være aktiv og vise interesse. Noen elever kommer til timene for å lære, andre kommer for å bli lært. Den førstnevnte gruppen får mye bedre resultater enn de som er passive mottakere av informasjon.

Mange innvandrere kommer fra en skolekultur som er langt strengere og mer ovenfra og ned (top-down) enn den norske. I norsk skole er det mye fokus på ansvar for egen læring. I Norge forventes det at man selv tar initiativ og sørger for at man lærer. Læreren kan forklare og tilrettelegge, men kan ikke presse kunnskapen inn i hodet på eleven. Dessuten er det slik at en lærer og en elev skal spille hverandre gode. Er man motivert, interessert og positiv, får man også en mer motivert og skjerpet lærer!

Lykke til med språklæringen! Det at du har lest gjennom denne artikkelen, viser at du allerede forstår mye norsk!

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.