Det norske alfabetet består av 29 bokstaver. Vi har samme alfabet som Danmark, så det kalles av og til det dansk-norske alfabetet. Dette alfabetet er bygd på det latinske alfabetet, med et tillegg av tre bokstaver: æ, ø og å.

De særnorske bokstavene: Bokstaven æ er en mellomting av en a og en e, noe som passer godt, ettersom den også uttales som en mellomting av a og e. Bokstaven å ble innført på begynnelsen av 1900-tallet, så hvis du leser gamle tekster, vil du se at å-lyden er skrevet med dobbel a (aa). Mange navn har beholdt dobbel a, for eksempel Aass bryggeri og Aaby gård, selv om de uttales /å/. I noen gamle tekster kan man også se bokstaven ø skrevet som ö, slik som på svensk. I noen lånord fra tysk har vi også ü, for eksempel i gründer (entreprenør), men dette er ikke en offisiell bokstav  i det norske alfebetet. Den uttales som /y/.

9 av lydene i alfabetet kalles vokaler. Det er: a e i  o u y  æ ø å. En vokal er en lyd som uttales uten at luften stoppes på vei ut av munnen. Dermed kan vi «synge» på vokalene. Et viktig skille både på norsk og andre språk er mellom fremre («lyse») vokaler, som uttales langt fremme i munnen, og bakre (dype, mørke) vokaler, som uttales langt bak i munnen. Foran fremre vokaler som i, y og e, får noen lyder endret uttale. For eksempel uttales g /j/ foran /i/: gi, gikk, gips osv.

De andre 20 lydene kalles konsonanter. Når vi uttaler konsonanter, stopper vi luftstrømmen i større eller mindre grad. Dermed kan vi ikke synge på disse lydene. Prøv for eksempel å synge på en «b» eller en «f». Det går dårlig. Det er fordi vi har stoppet lufta ved å lukke (deler av) munnen.

På norsk har vi også 4 (eller 6) diftonger. En diftong er to vokaler som uttales sammen (som del av samme stavelse). De 4 vanlige diftongene på norsk er: ei, øy, au og ai.

Ei har vi for eksempel i: vei, heise, greie.
Øy har vi for eksempel i: løype, gøy, røyke.
Au har vi for eksempel i: august, raus, sau.
Ai har vi for eksempel i: haike, pai, kai.

I noen veldig få ord har vi også oi og ui: koie, oi!, huie, i hui og hast.

Unorske bokstaver: 5 av bokstavene i alfabetet brukes svært sjelden i norsk. Det er c q w x z. En vanlig feil blant folk som lærer norsk, er å bruke disse for mye. Her kan du lese mer om dette.

«Capital letters» (ABCD…) kalles på norsk «store bokstaver».

Uttale

Slik uttales de norske bokstavene: