Tidspreposisjoner forteller om den tidsmessige relasjonen mellom ledd i en setning. Her er de viktigste tidspreposisjonene:

Før – innen
Disse betyr nesten det samme, men det er en liten forskjell: Innen inkluderer det tidspunktet som nevnes. Hvis man skal levere en oppgave før 6. mars, er det for sent hvis man leverer 6. mars. Men hvis oppgaven skal leveres innen 6. mars, er det ok å levere den 6. mars.

Gjennom
Betyr «fra begynnelse til slutt».
Han jobbet på oljeplattform gjennom hele 1980-tallet.

Mellom – og / fra – til
Vi kan skrive mellom 6 og 8. Eller fra 6 til 8. Men vi må ikke blande disse to. Mellom 6 til 8 er feil.

Fremtid: om – etter
Når vi snakker om et tidspunkt i fremtiden, bruker vi om. La oss si at klokka er 17:00. Hvis vi sier «om 10 minutter» betyr det klokka 17:10.
Toget kommer om 7 minutter (altså 7 minutter inn i fremtiden fra nå).

Man kan ikke bruke etter om fremtid på den måten. Etter brukes på samme måte som engelsk «after», altså om et senere tidspunkt, ofte en prosess.
Kua ble syk og døde etter 3 uker.
Etter 5 år som student kunne han endelig begynne å jobbe.

Tider på døgnet: om – i
Når vi snakker om tider på døgnet, bruker vi om når det er generelt og i når det er spesifikt.
I natt = denne natten
Om natten = hver natt

Årstider: om – i – til
For årstider bruker vi om når det er generelt, i når det er spesifikt og til for fremtid.
om sommeren = hver sommer
i sommer = dette årets sommer
til sommeren = kommende sommer

Klokka: på – over
2:55 = fem på tre
3:05 = fem over tre

Rundt/omkring
Begge disse betyr «cirka».
Hvis vi for eksempel gjør noe kl. 16:03, kan vi si rundt klokka 4 eller omkring klokka 4.

Siden
Siden = «since»
For siden = «ago»
Han har bodd i Sverige siden 1956. (He has been living in Sweden since 1956.)
Han mistet jobben for 2 år siden. (He lost his job 2 years ago).

Til (inntil)
Tilsvarer engelsk «until».
Han skal være her (inn)til fredag.

Under – i løpet av
Disse tilsvarer engelsk «during» og brukes om perioder:
Under krigen, under forelesningen, under begravelsen …
I løpet av uken, i løpet av filmen, i løpet av arbeidsdagen …

Forskjellen på de to er at i løpet av bare brukes om ting som gjøres ferdig.

Man spiste lite sukker under krigen. (Å spise sukker er ikke noe man «gjør ferdig».)
Prosjektet ble fullført i løpet av krigen. (fullført = gjort ferdig)

Ved
Brukes om omtrentlige tidspunkter.
Ved 4-tiden = cirka klokka 4

I og på

I
Vi bruker i om:
Årstall: i 1967, i 2018…
Måneder: i juli, i oktober …
Uker: i uke 37, i forrige uke, i neste uke …
Høytider: i jula, i påska (og: i helga)

Vi bruker også i om perioder (der engelsk har «for»).
Jens bodde på Svalbard i 7 år.
Jeg trener i 30 minutter hver dag.
Vi skal ha ferie i 3 uker.

På
Vi bruker på om ukedager: på fredag, på onsdag …

Vi bruker på når vi snakker om hvor lang tid vi bruker på å gjøre noe ferdig:
Han skrev hele boken på 2 måneder. (= Den ble ferdig.)

Vi bruker også på i negative setninger der vi forteller om et tidsrom der noe ikke har skjedd.
Jeg har ikke spist på 6 timer.
Han har ikke drukket alkohol på 5 år.
Hun har ikke snakket med moren sin på 4 måneder.

Om hundreår og tiår er det på hvis vi sier -tallet og i hvis vi sier -årene.
På 1800-tallet = i 1800-årene
På 1960-tallet = i 1960-årene