Gammelnorsk hadde 4 kasus: nominativ (subjektsform), akkusativ (objektsform), dativ (indirekte objektsform) og genitiv (eiendomsform).
Moderne norsk har bare nominativ, akkusativ og genitiv.
Akkusativ har vi bare i pronomen: meg, deg, ham, henne, oss, dem.
Genitiv markeres med -s: Marias jakke, naboens katt
Dativ fins i dag bare i noen dialekter, og i enkelte preposisjonsuttrykk som brukes i bokmål. Vi ser at det er dativ ved at ordene slutter på -e.
Av/fra
(Ta noen) av dage
Av gårde
(Gå mann) av huse
Av syne
Med «i»
I drømme
I gjære
I hende
I live
I mørke
I svime
I søvne
I tide
I vente
Andre preposisjoner
Med rette
På ferde
På tide
Kan du noen flere? Skriv gjerne i kommentarfeltet.
Språkskolen Topp Norsk 
Preposisjonen «til» styrer genitiv. Jeg stusset derfor over at «til grunne, til rette, til stede, til syne» var satt opp som dativformer! Min norrøne grammatikkbok er ikke fyldig eller utfyllende nok, men fant følgende på Riksmålforbundets nettsider:
«Også genitiv finnes det rester av i en rekke stivnede uttrykk, først og fremst i forbindelse med preposisjonen til, som på norrønt styrte genitiv: til alters, til bords, til bunns, til dels, til doms, til felles, til fjells, til fots, til gagns, til lags, til lands, til livs, til manns, til rors, til råds, til salgs, til sengs, til sjøs, til topps, til vanns, til veggs, til værs osv.
I disse eksemplene viser -s at vi har med en genitivsform å gjøre. I norrønt hadde genitiv også andre endelser. Vi møter rester av slike former i følgende gjengse uttrykk: til ende, til fote, til grunne, til hvile, til hånde, til orde, til skamme, til side, til stede, til syne, til takke, til veie osv.»(Riksmålsforbundet)
LikerLiker
Dette har du helt rett i. Preposisjonen «til» styrte genitiv i norrønt, så uttrykk som «til orde» hører hjemme under genitiv. Vi har nå rettet opp feilen.
LikerLiker
Hei! Interessant dette! Antar » i lyse» (mens det ennå er lyst) også er gammel dativ?
LikerLiker
Har aldri hørt uttrykket «i lyse». Kanskje det er dialekt. Har du noe belegg på det?
LikerLiker
Skal prøve å finne ut om noen jeg vokste opp sammen med også bruker det uttrykket. (Krigs-barn, Vestfold) For meg er det helt naturlig å si: «Vi får reise snart, så vi kommer hjem i lyse.» Men ikke for min kone, merkelig nok.
LikerLiker