De fleste norske setninger starter med subjektet, og vi har denne ordstillingen:

S V O A

Barna spiser godteri på lørdager.

Men både objektet og adverbialet kan settes i forfeltet hvis vi vil ha fokus på dem:

Godteri spiser barna på lørdager. (O V S A)
På lørdager spiser barna godteri. (A V S O)

Legg merke til at verbalet blir stående på plass 2 uansett (V2-regelen).

Faktisk kan også verbalet flyttes fram hvis vi vil gi det ekstra fokus. Da må vi sette inn et proverb (vanligvis gjøre) på den vanlige verbalplassen i setningen:

[Spise godteri] gjør barna på lørdager.

(Merk at objektet flyttes sammen med verbalet.)

Vi kan velge om vi vil bøye verbet eller la det stå i infinitiv:

Spiste godteri gjorde barna på lørdag.
Spise godteri gjorde barna på lørdag.

Andre eksempler:

Alle gruer seg til eksamen.
-> Grue(r) seg til eksamen gjør alle.

Vi reiste aldri bort i ferien.
-> Reise/reiste bort i ferien gjorde vi aldri.