Norsk er et tonespråk. Det betyr at ulike ord uttales med ulik melodi. Vi har to forskjellige tonemer:
Tonem 1 starter lavt og går oppover, mens tonem 2 starter høyt og går i en «bølge» (se figuren nedenfor).
Som vi ser, har substantivet lyset /1lyse/ tonem 1, mens verbet å lyse /2lyse/ har tonem 2. Det er ofte slik at substantiv (i bestemt form) har tonem 1, mens verb har tonem 2. Med andre ord kan tonelag skille ords betydning. Her er noen flere eksempler på det:
| Tonem 1 | Tonem 2 |
| bønder | bønner |
| fallet | å falle |
| hatet | å hate |
| leken (substantiv) | leken (adjektiv) |
| neset | en nese |
| raset | å rase |
| settet | å sette |
| tapper (adjektiv) | tapper (verb) |
| tullet | å tulle |
| vannet | å vanne |
Mønsteret ovenfor gjelder bare standard østnorsk («bokmål»). Også i midtnorsk (trøndersk) er det et lignende tonefall, mens vestnorsk og nordnorsk har et litt annerledes mønster.
Tonelag er ikke så vanlig i europeiske språk, men svensk, litauisk og serbokroatisk har det.
Språkskolen Topp Norsk 