Hvordan lager vi substantiv av verb?

1) Noen substantiv er helt lik verbet:

å fly – et fly
å glede – en glede
å møte – et møte

2) Men mange flere er lik verbets stamme. Dette kalles konversjon:

å drømme -> en drøm
å falle -> et fall
å gråte -> en gråt
å håpe -> et håp
å rope -> et rop
å spille -> et spill
å stikke -> et stikk

3) Enda oftere lages substantiv med suffikser:

De vanligste er -ing og -else:

lete -> leting
sende -> sending
svømme -> svømming
hende -> hendelse
lide -> lidelse
nyte -> nytelse

Her er noen flere:

gjøre -> gjøremål
spørre -> spørsmål
høre -> hørsel
glemme -> glemsel
søke -> søknad
merke -> merknad
male -> maleri
slakte -> slakteri
å hilse -> en hilsen
å være -> en væren

Mange latinske lånord på -ere får -sjon
adoptere -> adopsjon
informere -> informasjon
organisere -> organisasjon

4) Noen ganger har vi modifikasjon:

å binde -> et bånd
å bære -> en bør
å finne -> et funn
å gripe -> et grep
å selge -> et salg
å synge -> en sang
å tenke -> en tanke
å tvinge -> en tvang
å velge -> et valg

Noen ganger er verbet og substantivet ganske ulike, men man kan se en sammenheng:

å bryte -> et brudd
å by -> et bud
å gi -> en gave
å gå -> en gange
å skyte -> et skudd
å slå -> et slag
å sove -> en søvn
å vokse -> en vekst

Grunnen til at substantivet og verbet noen ganger er så ulike, kan være at substantivet bygger på en gammel form av verbet. For eksempel å gange (gammel form av gå) -> en gange.

5) Noen ganger er det tydelig at verbet kommer fra substantivet og ikke motsatt:

en bil -> å bile
en sykkel -> å sykle
en feil -> å feile