1) Les teksten og finn alle substantivene, samt sett substantivene i ubestemt form entall.

Bjørn Hauge gikk fram og tilbake i rommet. Han var svært opprørt. Hans Kristine, hans stolthet og glede, var plutselig blitt som et fremmed menneske. Hun pleide alltid å komme til ham for å få råd, men nå var de nesten ikke på talefot med hverandre.

I går kom Kristine til ham og fortalte at hun hadde forlovet seg. Hun viste ham ringen og sa at Anders og hun skulle gifte seg allerede til sommeren. For Bjørn var dette et sjokk. Han ønsket Kristine det beste i livet, og han var overbevist om at Anders ikke var god nok for henne. Bjørn husket at han hadde sett ham sist lørdag. Antakelig hadde Anders ikke vært edru da, for han gikk og sang høyt midt i gata. «Slik gjør en jo ikke,» tenkte Bjørn, «ikke her i Markeveien i hvert fall.»

Kristine var gal. Hun og Anders hadde bare vært sammen et par måneder. Og Kristine hadde flere gutter å velge mellom. Edvard, for eksempel, eide en stor forretning i sentrum, og han var en skikkelig kar som kunne gi Kristine trygghet. Så var det Peter. Det kom stadig brev og kassetter fra England med Peters håndskrift på.

2) Skriv en tekst om ca. 150–200 ord om hvordan kontakten mellom naboer fungerer i ditt hjemland. Du kan også sammenligne det med Norge hvis du vil.

Teksten må inneholde minst ett eksempel på hver av formene av substantiv (ubestemt entall, bestemt entall, ubestemt flertall, bestemt flertall).

3) Bøy disse substantivene: en statsborger, en fysioterapeut, en italiener, ei flaske, ei potet, et tilbud, et ansikt, et møte.

4) Finn hvilke av substantivene som er skrevet feil i teksten under og skriv dem i riktig form.

Først spurte Fredrik, lærerene vår, om vi hadde hørt på væremeldinget. Han begynner alltid hver time med det spørsmåler. De fleste hadde som vanlig glemt det, men Mary fortalte at det skulle bli oppholdsvær, men overskyet i løpet av dagen og utpå kvelder lett bris og utrygt for enkelte regnbyger.

Så gikk vi over til leksen. Vi skulle kunne uttrykke funksjonen «å be om unnskyldning» på forskjellige måtene. Vi øvde på dette i en par-øving. Fredrik hadde laget kort med instruks. Den første oppgavet var morsom. Jeg skulle spille en dame som ble veldig sint fordi ei ung mann tråkket henne på tærne uten å be om unnskyldningen.

Jeg satt sammen med Ali. Min norsken er bedre enn hans, men jeg synes at vi begge fikk det til. Ali ser takknemlig ut når jeg retter på grammatikka hans av og til. Fredrik retter sjelden på oss når vi snakker. Det gjør at en aldri er sikker på om en snakker rett eller ikke. Han gikk rundt i en klassen og lyttet, men han rakk ikke å høre på Ali og meg. Da vi hadde gjort halvparten av oppgavene på kortet, sa han at vi skulle slutte og i stedet arbeide med en grammatikkøvingene.

5) Fyll ut tabellen med rett bøyning.

ENTALL		FLERTALL
ubestemt	bestemt	ubestemt	bestemt
en sko			skoene
	sykkelen		syklene
en leder
	dattera	døtre
	boka		bøkene
ei veske		vesker
et møbel			møblene
	tingen		tingene
et barn	barnet