Framlyd

Alle konsonanter kan stå i starten av ord:

Ball
Dag
Far
Genser
Hall
Ja
Kanskje
Kjeks /ceks/
Last
Mat
Nok
Post
Rar
Sel
Sjanse /ʃanse/
Tanke
Vel

Unntaket er retrofleksene ɖ ɭ ɳ ʈ samt nasalen ŋ. Disse kan ikke stå i starten av ord, bare i midten eller slutten:

verdi /væɖi/
perle /pæ:ɭe/
barn /ba:ɳ/
kart /kaʈ/
seng /seŋ/

To konsonanter

Det er vanlig med to konsonanter i starten av ordet.

Da er den første konsonanten: b, d, f, g, k, p, s, ʃ, t, v
Den andre konsonanten er: j, k, l, m, n, p, r, t, v

Vi ser at fonotaksen følger sonoritetsprinsippet, dvs. at den første konsonanten som oftest er en lukkelyd, mens det andre vanligvis er en mer åpen frikativ eller lignende.

	j	k	l	m	n	p	r	t	v
b	bjørn		blå				bra
d	djerv						dra		dvask
f	fjes		flaks		fnatt		frakk
g			glad		gnage		grei		Gvarv
k			klær		kne		krets		kvist
p	pjusk		pluss				pris
s		skute		smette	snill	spille		stasjon	svart
ʃ			slutte
t	tjene						trekke		tvil
v							vri

3 konsonanter

I starten av ord kan vi ha maksimalt 3 konsonanter. Da er den første konsonanten s, den andre en ustemt lukkelyd (k, p, t). Følgende kombinasjoner er mulige:

skl: skli, sklerose, Sklinna …
skr: skrive, skru, skremme …
skv: skvette, skvise, skvulpe …
spj: spjeld, spjåkete, Spjelkavik …
spl: spleise, splitte, splint …
spr: sprette, sprute, sprekk …
stj: stjerne, stjert, stjele …
str: straff, streife, strekke …

Utlyd

I slutten av ord kan vi ha opptil 4 konsonanter, selv om dette er ganske uvanlig.
Falskt
Luxemburgsk
Mønstr!
Baksts (eks. en baksts heveevne)

Innlyd

Normalt er det ikke mer enn 4 konsonanter inne i ord (eks. hamstre). Men i sammensetninger kan det bli opp til 7 i ekstreme tilfeller (4 i utlyd og 3 i framlyd):

Falsktskrikende (som skriker falskt)
Luxemburgskskrivende (som skriver luxemburgsk)