Det var en gang tre bukker som skulle til seters for å gjøre seg fete. På veien dit var det ei bru over en foss, og under brua bodde et stort, fælt troll – med øyne som tinntallerkener og nese så lang som et riveskaft.

Slik beskrives trollet i De tre Bukkene Bruse, et av de mest kjente norske folkeeventyrene. Troll er en av de vanligste figurene i norsk folklore og symboliserer ofte den rene ondskap. Trollene vil skade menneskene, men de er dumme og kan lures.

Mange kulturer har forestillinger om svære monstre, og troll er den norske varianten av dette fenomenet. Historier om troll har svært lange tradisjoner i Norge, og kan ha sitt utspring i norrøn mytologi. Allerede i sagaene fra vikingtida nevnes troll. I den yngre Edda, som har handling fra 800-tallet, måtte skalden Brage den gamle forskrekket stanse kjerra si i en mørk skog fordi en trollkvinne sperret veien.

Selv om det også fins småtroll, er trollene som regel kjempestore. De er vanligvis fysisk stygge, med langt hår og skjegg, svære øyne eller lang og krokete nese. Ofte har de fysisk groteske trekk, som flere hoder eller bare ett øye.

Trollene holder til i vill natur – for eksempel
på fjellet eller i store skoger. De er mest aktive om natta, og får de se sola, blir de til stein. Trollene hater mennesker, spesielt de kristne. De er fysisk sterke, kan bære kniv og nøler ikke med å drepe folk. Trollene kan dessuten kaste steiner og på den måten sette spor etter seg i naturen.

I dagens Norge er trollene mest kjent fra Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger, Ibsens Peer Gynt og Theodor Kittelsens tegninger (se bildet). Troll brukes også gjerne i markedsføringen av Norge, og med tiden har trollene fått et mer ufarlig og barnevennlig preg.

Spørsmål

1. Hvilke egenskaper har troll?
2. Hvor stammer troen på troll fra?
3. Hvor holder trollene til?
4. Hva er trollenes betydning i dag?
5. Hvorfor tror du menneskene i eldre tider trodde på troll?
6. Fins det lignende figurer i din kultur?