«Ikke» er et typisk setningsadverb, og står derfor som hovedregel på plass 3 i vanlige setninger:

Harald liker ikke fisk.
Jeg har ikke ryddet rommet.

Merk at «ikke» er det tredje setningsleddet, ikke nødvendigvis det tredje ordet:

[Den lille gutten] hørte ikke på foreldrene sine (subjekt – verbal – adverbial)

Legg merke til at det kan stå en konjunksjon i det såkalte forbinderfeltet (plass 0) i setningen:

Men Frank likte ikke suppen.
Og Anita hadde ikke tid.

«Ikke» kommer mellom elementene i sammensatte verb:

Han spiste ikke opp maten sin.
De la ikke ned butikken.

To setningsadverb

Når vi har to setningsadverb sammen, står «ikke» som regel sist av de to:

Martin drikker heller ikke alkohol.
Jeg har egentlig ikke lyst.

Men når «ikke» har en modifiserende funksjon, står det foran det andre setningsadverbet:

Det er ikke alltid så lett.
Vi reiser ikke ofte til Horten.

Pronomen som objekt

Når objektet i setningen er et pronomen, kommer dette vanligvis foran «ikke»:

Jeg kjente ikke Fredrik.
Jeg kjente ham ikke.

Vi likte ikke kjøttet.
Vi likte det ikke.

Imperativ

I imperativsetninger står «ikke» vanligvis først:

Ikke gjør det!
Ikke sving til høyre!

I formelt språk kan «ikke» stå etter verbet:

Tråkk ikke på gresset!
Gå ikke alene i fjellet!

«Ikke» i starten av setningen

«Ikke» kan stå i forfeltet i setninger som dette:

Ikke hadde han barn og ikke hadde han nære venner.
Ikke likte hun pizza og ikke likte hun taco.

Som du ser, kommer det da et verb like etter «ikke».

Leddsetninger

I leddsetninger kommer setningsadverb før verb:

(Leddsetninger er setninger som innledes av subjunksjoner, for eksempel at, hvis, mens, fordi …)

Helsetning: Han er ikke frisk.
Leddsetning: Jeg vet [at han ikke er frisk.]

Han ble lei seg fordi Anna ikke kom.
Hvis du ikke klarer det, må du prøve på nytt.

Dette er spesielt viktig å huske i som-setninger:

Jeg har en kamerat som ikke snakker engelsk.
Vi kjøpte en datamaskin som ikke virket.

I muntlig språk brytes denne regelen ganske ofte. Derfor kan man høre nordmenn si for eksempel:
Jeg vet at han var ikke interessert*

Men i skriftlig språk bør vi skrive:
Jeg vet at han ikke var interessert.

Legg merke til at spørreord også kan være subjunksjoner og innlede leddsetninger:

Hvorfor hun ikke kom, skjønte ingen.
Hun fortalte meg hva hun ikke forstod.

Oppgaver

Oppgave 1
Oppgave 2
Oppgave 3
Oppgave 4