De fleste verb er regelrette, det vil si at de følger et mønster. For eksempel bøyes nesten alle kortverb med -dde (bo – bodde). De verbene som bøyes med et slikt suffiks (et, te, de, dde) kaller vi svake verb. Heldigvis er flesteparten av verbene svake, og de er ganske enkle å lære.

Verre er det med de uregelrette verbene – de som ikke følger noe klart mønster. Egentlig er det litt feil å si at de ikke følger noe mønster, for det finnes også mønstre blant de uregelrette verbene, men her er det mer variasjon. I denne artikkelen skal vi se litt på de mønstrene som finnes for uregelrette verb, slik at det blir lettere å få oversikt.

Sterke verb

La oss først se på det som kalles sterke verb. Dette er verb som ikke bøyes med et suffiks. I stedet kan de få en vokalendring. Et eksempel er drikke, som bøyes drakk – drukket. De sterke verbene deles inn i ulike grupper basert på vokalen i preteritum.

En særegen gruppe er korte ord på -i. Disse bøyes som regel med vekslingen e/i:
glir – gled – glidd
rir – red – ridd
sklir – skled – sklidd
vrir – vred – vridd

Tostavelsesord med i har et litt annet mønster:
driver – drev – drevet
griper – grep – grepet
river – rev – revet
skriver – skrev – skrevet

En ganske stor gruppe er de som har vekslingen y/ø
bryter – brøt – brutt
skyter – skjøt – skutt
skryter – skrøt – skrytt
skyver – skjøv – skjøvet

Disse to er litt spesielle:
flyr – fløy – fløyet
lyver – løy – løyet

En annen stor gruppe er de som får kort -a i preteritum:
hjelper – hjalp – hjulpet
trekker – trakk – trukket
synger – sang – sunget
treffer – traff – truffet

Disse to er litt spesielle:
finner – fant – funnet
vinner – vant – vunnet

Merk også disse med lang a:
ber – ba – bedt
legger – la – lagt
sier – sa – sagt
gir – ga(v) – gitt

To andre varianter:
bærer – bar – båret
stjeler – stjal – stjålet

Vi har også noen viktige verb med -o i preteritum:
drar – dro – dratt
ler – lo – ledd
slår – slo – slått
står – sto(d) – stått

… og med -å:
ligger – lå – ligget
ser – så – sett

En gruppe som er ganske lett å huske, er de som ikke skifter vokal:
gråter – gråt – grått
løper – løp – løpt
kommer – kom – kommet
sover – sov – sovet

Merk også disse to med -t:
faller – falt – falt
holder – holdt – holdt

Hybridverb

Noen verb er en slags hybrider mellom svak og sterk. Det vil si at de både endrer vokal og får suffiks. Et eksempel er følge (fulgte – fulgt).

Legg merke til at disse verbene har samme vokal i infinitiv og presens, og så en annen vokal som er felles for preteritum og perfektum:
smøre – smører – smurte – smurt
selge – selger – solgte – solgt
velge – velger – valgte – valgt

«Virkelige» uregelrette verb

Noen verb er så spesielle at det er vanskelig å plassere dem i noen bestemt kategori, fordi de har helt spesielt mønster. Dette gjelder (dessverre) mange av de vanlige. Disse må vi bare lære. Vi får trøste oss med at det er slik i de fleste språk. De fleste verb er regelrette, men de vanligste verbene er uregelrette!

være – er – var – vært
vite – vet – visste – visst
lar – lot – latt
tar – tok – tatt

Merk også disse to supervanlige verbene, som følger samme mønster:
får – fikk – fått
går – gikk – gått

Legg merke til disse som også har uregelrett presens:
gjøre – gjør – gjorde – gjort
spørre – spør – spurte – spurt
tørre – tør – turte – turt

S-verb

En helt spesiell gruppe er s-verbene. De fleste går omtrent på denne måten:
lykkes – lykkes – lyktes – lyktes
skilles – skilles – skiltes – skiltes
synes – synes (syns) – syntes – syntes
trives – trives (trivs) – trivdes – trivdes

De har ofte samme form i infinitiv og presens, og så samme form i preteritum og perfektum.

En litt spesiell variant:
finnes – finnes (fins) – fantes – funnes

Hjelpeverb

Typisk for hjelpeverbene er at de har samme form i preteritum som i infinitiv:
kunne – kan – kunne – kunnet
måtte – må – måtte – måttet
skulle – skal – skulle – skullet
ville – vil – ville – villet

Perfektum-formen av «bør» er svært uvanlig:
burde – bør – burde – (burdet)

Sammensatte verb

Merk også at sammensatte verb bøyes på samme måte som grunnverbet, for eksempel:

«Angå» og «unngå» bøyes på samme måte som «gå».
«Forstå» og «oppstå» bøyes som «stå».
Osv.

Parverb

Legg også merke til parverb som dette:

henger – hengte – hengt (transitiv)
henger – hang – hengt (intransitiv)

brenne – brente – brent (transitiv)
brenne – brant – brent (intransitiv)

Den transitive varianten tar objekt og har en aktiv betydning (jeg hengte opp et bilde). Den intransitive tar ikke objekt og har en passiv betydning (bildet hang på veggen).

Til slutt de kanskje aller vanskeligste:

Å legge – legger – la – har lagt
Å ligge – ligger – lå – har ligget

Å sette – setter – satte – har satt
Å sitte – sitter – satt – har sittet

Å «legge» er å få noe til å «ligge», å «sette» er å få noe til å «sitte». Huskeregel: «e» kommer før «i» i alfabetet!

En fin treningsoppgave finner du her