Som i andre språk kan vi på norsk sette en demonstrativ foran et substantiv for å peke det ut:

Dette huset er fint.
Jeg liker det forslaget.

Men på norsk kan vi også sette demonstrativene «det» og «dette» foran nominale (substantiviske) leddsetninger:

Dette å klare seg alene kan være utfordrende.
Det å lære seg et språk i høy alder er ikke så lett.
Han likte ikke dette å bli presset til å fortelle sannheten.
Du må huske det å være blid og positiv.
Vi var fornøyd med det å få en ny sjanse.

Dette at han var blitt tatt i løgn, plaget ham.
Det at vi ikke kan fransk, kan bli et problem.
Han hadde planlagt dette at de skulle passe på hvert sitt barn.
Han forstod det at elevene var lei av ham.
Vi var glade for det at eksamensresultatet ville bli annulert.

Det om saken skulle tas opp på nytt, var foreløpig usikkert.
Han var mest opptatt av det om han fikk en ny sjanse.

Det(te) er ikke obligatorisk i disse setningene, men bidrar til å fremheve leddsetningen (på samme måte som det/dette kan fremheve et substantiv).