Flervalg fasit

Synet på ulv i Norge

Ulven har vært et fryktet symbol på ondskap i norsk historie. Forholdet vårt til rovdyret er emosjonelt og kulturelt betinget, sier rovdyrforskere.

Holdningene våre til rovdyr og natur er inne i en endringsfase, mener seniorforsker Olve Krange ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Noe av uenigheten vi ser i ulvedebatten handler om ulike syn på hvordan naturen skal brukes.

«For noen er holdningene til rovdyr knyttet til en forståelse av naturen som en ressurs som skal høstes. Andre mener naturen bør få være nettopp natur, at den har en verdi i seg selv. I den første oppfattelsen har ikke rovdyr en åpenbar plass,» sier Krange, som mener utviklingen har vært på naturvernernes side.

Sammen med kolleger har han kartlagt nordmenns holdninger til et/blant/mellom annet ulv. Krange påpeker at selv i områder der det er ulv, er det vanlig å være positiv til rovdyrene. Det er også et generasjonsskille i holdningene.
«Eldre folk er sjeldnere positive til rovdyr enn yngre. Jo større sted man bor på, jo større er sjansen for at man er positiv til rovdyr. Og kvinner er mer negative enn menn. Det siste er litt overraskende. Det vanlige mønsteret er at kvinner er mer opptatt av miljøvernsaker enn menn,» sier Krange.

På 1800- og tidlig 1900-tall var det norsk politikk å forsøke å utrydde rovdyrene totalt. Det var skuddpremie på dyr som ulv, bjørn, ørn, mår og jerv. Etter hvert begynte bevaringstanken å slå gjennom, og da vi kom frem til syttitallet ble noen dyr, som bjørn, totalfredet.

Rovdyrforsker Kjetil Bevanger mener imidlertid vi må enda lenger tilbake i historien for å forstå vårt kompliserte forhold til ulven.
«Vi har levd med ulv og dens tamme form hunden i mer enn tretti tusen år, sier Bevanger,» som har skrevet boken Norske rovdyr.

«Det store skillet kom med kristendommen. Den representerte et paradigmeskifte i synet på dyr og natur. Rovdyr som ulv og bjørn ble oppfattet som truende og farlige, og ulven ble demonisert. Den ble et symbol på ondskap og djevelen selv,» sier Bevanger.

Ulven i seg selv har aldri utgjort en stor reell fare for mennesket, men det har vært perioder der rabies har gjort den aggressiv og farlig, forteller forskeren, som er tilknyttet NINA.
«Det var tre store ulveperioder, der ulv gjorde betydelige innhugg i beitedyrene. Det var langt flere dyr på utmarksbeite enn det er i dag, og i tillegg var det slik at man sendte barna for å gjete dem. Det ble oppfattet som en farlig situasjon,» sier Bevanger.

Reklamer
Reklamer
%d bloggere like this: