1) Foran bakre (mørke) vokaler blir g uttalt som vanlig «hard» /g/

gate /ga:te/
god
gul
gåte

2) Det samme gjelder vanligvis foran e og ø:
(Men det er få ord som starter med ge- og gø- på norsk – stort sett bare lånord.)

genser /genser/
gebyr /geby:r/
gørr /gør/
gøy /gøy/

3) Også foran konsonanter har vi hard /g/
(Bare tre kombinasjoner er vanlige.)

gl: glatt, glede, glemme …
gn: gnage, gni, gnist …
gr: grave, grei, grå …

4) Men kombinasjonen gj uttales mykt /j/

gjøre /jø:re/
gjest /jest/

5) Foran fremre (lyse) vokaler uttales g normalt som myk /j/

gitt /jit/ gips, gikt, gift
gyllen /jylen/ gynge, gyldig, begynne

Unntak er internasjonale ord som gitar, ginseng, gym, gynekolog mfl.
Disse uttales med vanlig /g/

6) Også foran diftongen ei får vi ofte myk /j/

geit /jeit/
Geilo, geip, geipe (men ikke i navnet Geir og kombinasjoner med dette)

7) Merk at suffikset (l)ig uttales uten g.

stadig /stadi/
sannelig /saneli/

… også i bøyde former:
modige /mudie/
ryddigere /rydiere/

Men i superlativ får vi /k/
fyldigst /fyldikst/
vanligst /vanlikst/