Vi har lært at vi skal bruke presens om det som skjer i nåtida: Jeg bor i Bergen (nå). Vi vet også at vi skal bruke preteritum om det som skjedde i fortida: Jeg bodde i Bergen (før). Men når skal vi bruke perfektum?

Man kan tenke på perfekum som en «kombinasjon» av presens og preteritum, av nåtid og fortid. Perfektum handler om noe som skjedde i fortida, men som fortsatt er aktuelt i nåtida. Denne aktualiteten kan opptre på ulike måter:

1) Hendelser som ikke er avsluttet
Jeg har ventet i 10 minutter. (Jeg begynte å vente i fortida, men venter fortsatt.)

2) Hendelser som har en effekt i nåtida
Jeg har spist. (Jeg spiste i fortida, og effekten er f.eks. at jeg ikke er sulten.)

3) Hendelser som er innenfor en tid som ikke er avsluttet
Denne uka har jeg hatt vondt i kneet. (Uka er ikke over.)

Den essensielle forskjellen mellom preteritum og perfektum er at preteritum handler om «da», altså datid (fortida isolert sett), mens perfektum handler om «før», altså fortida før nåtida. Med andre ord uttrykker perfektum fortid som er linket til nåtida. Hva har skjedd før utsagnsøyeblikket …

Perfektum kan også uttrykke kontrast til fremtid.

Skal du vaske gulvet?
Nei, jeg har allerede gjort det.

Hvorfor bruker vi perfektum og ikke preteritum her? Grunnen er at vi ikke er opptatt av når det skjedde, men av at det har skjedd. Vi har altså et nåtidsperspektiv og resultatperspektiv, ikke et fortidsperspektiv. På grunn av at gulvet er vasket og rent nå, trenger vi ikke gjøre det.

Handbok i norsk har flere gode oppgaver med perfektum