Flervalgsoppgave

Velg riktig svaralternativ:

Synet på ulv i Norge

Ulven har vært en/ei/et fryktet symbol på ondskap i norsk historie. Forholdet vårt til rovdyret er emosjonelt og kulturelt berettiget/besluttet/betinget, sier rovdyrforskere.
Holdningene våre for/på/til rovdyr og natur er inne i en endringsfase, mener seniorforsker Olve Krange ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Noe av uenigheten vi ser i ulvedebatten, handler om ulike syn på hvilken/hvordan/hvorfor naturen skal brukes.
«For noen er holdningene til rovdyr knyttet til en forståelse av naturen som en ressurs som skal høstes. Annen/Annet/Andre mener naturen bør få være nettopp natur, at den har en verdi i meg/seg/sin selv. I den/det/de første oppfattelsen har ikke rovdyr en åpenbar plass,» sier Krange, der/hvilken/som mener utviklingen har vært på naturvernernes side. Sammen med kolleger har han kartlagt nordmenns holdninger til et/blant/mellom annet ulv. Krange pådrar/påpeker/påvirker at selv i områder der det er ulv, er det vanlig å være positiv til rovdyrene. Det blir/er/var også et generasjonsskille i holdningene.
«Eldre folk er sjeldnere positive til rovdyr enn/eller/etter yngre. Jo større sted man bor på, ja/jo/vel større er sjansen for at man er positiv til rovdyr. Og kvinner er mer negativ/negativt/negative enn menn. Det siste er litt overdrevet/overraskende/ overordnet. Det vanlige mønsteret er at kvinner er mer oppført/oppfattet/opptatt av miljøvernsaker enn menn,» sier Krange.

På 1800- og tidlig 1900-tall var det norsk politikk å forsøke å utrydde/utnevne/utviske rovdyrene totalt. Det var skuddpremie på dyr/dyrer/dyrene som ulv, bjørn, ørn, mår og jerv. Etter hvert/hvilket/vært begynte bevaringstanken å slå gjennom, og da vi kom frem til syttitallet ble noen dyr, som bjørn, totalfredet. Rovdyrforsker Kjetil Bevanger mener imidlertid/midlertidig/tidligere vi må enda lenger tilbake i historien for å forstå vårt kompliserte forhold til ulven.
«Vi har levd med ulv og dens tamme form hunden i mer enn tretti tusen år, sier Bevanger,» som har skrevet/skrevt/skrivet boken Norske rovdyr. «Det store skillet/skiltet/skilsmissen kom med kristendommen. Den regnet/ representerte/respekterte et paradigmeskifte i synet på dyr og natur. Rovdyr som ulv og bjørn ble oppfattet/oppført/oppsagt som truende og farlige, og ulven ble demonisert. Den ble et symbol på ondskap og djevelen selv,» sier Bevanger. Ulven i seg selv har aldri/alene/alltid utgjort en stor reell fare for mennesket, men det har vært perioder der rabies har gjort den aggressiv og farlig, forteller forskeren, som er tilknyttet NINA.
«Det var tre store ulveperioder, der/hvem/som ulv gjorde betydelige innhugg i beitedyrene. Det var lang/langt/lange flere dyr på utmarksbeite enn det er i dag, og i tillegg var det slik at man sendte barna for å gjete dem. Det ble/har/blir oppfattet som en farlig situasjon,» sier Bevanger.

Kilde: Christina Pletten, Aftenposten
Teksten er omarbeidet.
https://www.aftenposten.no/norge/i/o2d1V/For-100-ar-siden-var-det-norsk-politikk-a-utrydde-rovdyrene-totalt

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.