Mange blander sammen subjunksjonene da og når. Hovedregelen er at da brukes om fortid og når om nåtid og fremtid. Her er noen utdypende regler:
Da brukes om tilstander (varige situasjoner) i fortiden:
Da jeg bodde i Tyskland, drakk jeg mye kaffe.
Jeg likte å lese da jeg var liten.
Da brukes om enkelthendelser både i fortid og nåtid (historisk presens).
Da vi kom hjem, så vi at det hadde vært innbrudd.
Da han faller, begynner han å gråte.
Når brukes om gjentakende hendelser i fortiden:
Han tok alltid bussen når han kom på besøk.
Når han fortalte vitser, pleide han å le høyt av seg selv.
Når brukes om nåtid og fremtid:
Når han kommer inn i et rom, ser han seg alltid rundt.
Når du kommer hjem, må du lage middag.
Huskeregel:
En gang da – hver gang når
Oppgave
Sett inn da eller når:
1. … Linda jobbet i firmaet, var alt på stell.
2. … hun var alkoholiker, kunne hun drikke fire flasker vin på en kveld.
3. Onkel Lasse svetter mye … han trener.
4. … Per var liten, samlet han på frimerker.
5. De pleide å sykle langs den elva … de skulle på jobb.
6. … du snakker så høyt, får jeg vondt i ørene.
7. … de fikk se elefanten, ble de redde og løp sin vei.
8. … hun snur seg, får hun et slag i ansiktet.
9. … du blir voksen, vil du forstå dette.
10. … han tar på seg genseren, får han en kink i ryggen.
Hvis du ønsker fasit, skriv i kommentarfeltet.
Språkskolen Topp Norsk 
Litt problematisk å forstå historisk presens med DA.
«Da han faller, begynner han å gråte.»
– at han faller kan gjentas flere ganger og kan være generelt sant eller typisk for ham, derfor virker det mer naturlig for meg med NÅR. Jeg ser ikke enkelthendelse her. Og jeg ser ingen forskjell mellom setningen med når:
«Når han kommer inn i et rom, ser han seg alltid rundt.» Kan du forklare forskjellen?
LikerLiker
Historisk presens er et stilistisk virkemiddel som går ut på at vi «dramatiserer» hendelser i fortiden gjennom å bruke presens i stedet for preteritum slik at hendelsene oppleves «nærmere». Mange blir da i tvil om de skal bruke «da» eller «når». Her blir det på en måte to hensyn som står mot hverandre. På den ene siden har vi lært at vi skal bruke «da» når vi snakker om enkelthendelser. På den andre siden har vi lært at vi skal bruke «når» i presens. Men det er det første hensynet som veier tyngst, og normative grammatikker anbefaler «da» ved historisk presens. I praksis er det nok en del vakling blant språkbrukerne på dette punktet. Du har for øvrig rett i det du sier om at det skulle vært «når» hvis setningen hadde referert til en vanehandling (Han gråt [alltid] når han falt). Men her var det ment som eksempel på dramatisk presens, altså som beskrivelse av en bestemt gang i fortida da han falt.
LikerLiker