I uttalen av mange ord forsvinner e foran n slik at /n/ utgjør en stavelse alene. For eksempel uttales ballen /baln/
Dette skjer som regel etter koronale konsonanter (d, l, n, s, t).
kladden /kladn/
hallen /haln/
brann /brann/
bassen /basn/
hatten /hatn/
(Koronal = laget med tunga)
Men det skjer som regel ikke etter b, f, g, k, m.
labben /laben/
kaffen /kafen/
leggen /legen/
bakken /baken/
sammen /samen/
lappen /lapen/
staven /staven/
Utelating av e kan også skje etter vokaler og diftonger, for eksempel:
sebraen /sebran/
haien /hain/
Men her er reglene mer kompliserte, og utelating er vanligere i dialekter enn i standard østnorsk.
Hei, veldig nyttig, som alltid 🙂 Hva med r-lyden? Er det noen regler om når det er vanlig å utelate den?
LikerLiker
Hei Anna!
Takk for det. 🙂
Når det gjelder utelating av r, så skjer det når et ord slutter på r og neste ord begynner på konsonant (med unntak av h). For eksempel uttales «der borte» /dæ boʈe/. «Går vi?» /gå vi/
Dette gjelder på østnorsk, men ikke andre dialekter.
LikerLiker
Veldig nyttig takk
LikerLiker