På norsk har vi ofte artikkel foran substantiv i ubestemt form. For eksempel: Jeg skal besøke en venn. I slike setninger må vi ha med artikkelen. Dette er spesielt viktig å huske for folk som ikke har artikler i sitt språk (for eksempel litauisk, polsk og ukrainsk).

Men det er ikke alltid artikkelen skal være med. Eksempler:

Hun er resepsjonist.
Vi skal kjøpe bil.

Merk forskjellen fra engelsk (She is a receptionist, We are going to buy a car)!

Uten artikkel

I følgende tilfeller skal vi ikke ha med artikkelen:

1) Ved utellelige ord
Stoffer og fenomener står som regel uten artikkel:
Jeg liker honning.
Det har kommet snø.
Mange sliter med ensomhet.

2) Ved klassifiserering
Når vi klassifiserer folk, dvs. sier hvilken «gruppe» noen tilhører:
Jeg er tolk.
Hun var skiløper.
Linda skal bli lege.
Robert jobber som skomaker.

3) Ved fokus på handlingen
Når fokuset er mer på handlingen enn tingen, droppes gjerne artikkelen:
Hun liker ikke å vaske gulv.
Vi skal bake kake.
Dattera mi er flink til å skrive brev.

Dette gjelder spesielt når det er en tett forbindelse mellom verb og substantiv. For eksempel er skrive og brev nært sammenknyttet i frasen «skrive brev», som viser til en kjent aktivitet (brevskriving).

Det samme gjelder en rekke faste uttrykk: finne sted, stå vakt, tape ansikt …

4) Ved generisk betydning
Når vi ikke tenker på noe individuelt, men noe mer allment.
Han har stor mage.
Vi trenger ny bil.
Pelle har svensk far.

I disse tilfellene tenker vi ikke på stor mage, ny bil og svensk far som noe individuelt som tilhører en bestemt person, men mer som fenomener. (Vi kunne også brukt artikkel i disse eksemplene.)

Med artikkel

I følgende tilfeller er artikkelen med:

1) Ved konkrete eksemplarer
Når vi snakker om et eksemplar av noe, må vi ta med artikkelen:
Jeg skal hente en bil (ett eksemplar av kjøretøyet «bil»)
Jeg skal sende deg et brev (ett eksemplar av dokumentet «brev»)

Det er altså slik at når vi bruker artikkel, kommer tingen i fokus, og når vi ikke bruker artikkel, kommer aktiviteten i fokus.
Jeg skal bake kake. (generelt, fokus på aktiviteten)
Jeg skal bake en kake. (konkret, fokus på kaka)

Det er lurt å tenke på at artiklene (en, ei, et) «egentlig» er tallord. Så det er logisk å bruke dem når vi ønsker å få fram at vi tenker på ett konkret eksemplar av noe (ikke null, to eller tre …)

2) Ved beskrivelse
Når vi konkretiserer substantiv gjennom en nærmere beskrivelse, for eksempel vha. et adjektiv, skal artikkelen være med:
Hun er en flink lærer.
Marius er en tolk som jobber for flere kommuner.
Jeg skal vaske et gulv som ikke har blitt vasket siden april.
Hun smakte på en fantastisk honning.

Merk forskjellen mellom:
Han er klovn. (klassifisering, det er jobben hans)
Han er en klovn. (beskrivelse, han er en klovnete person)

I mange tilfeller er artikkelen valgfri, og det blir liten forskjell på de to alternativene:
Hun lager (en) god kaffe.
Han var tilhenger av (en) ekstrem liberalisme.

Det er bare en nyanseforskjell mellom de to alternativene. Bruk av artikkel gjør formuleringene mer konkrete.