Hjelpeverb – oversikt

Hjelpeverb er verb som normalt ikke kan stå alene, men som har til funksjon å «hjelpe» hovedverbet. Hjelpeverbene gir tilleggsinformasjon om hovedverbet, slik som tempus (tid) eller modus (måte). Et kjennetegn for hjelpeverb er at de står til infinitiver uten å. Eksempel: Han bør komme snart.

Temporale hjelpeverb

å ha
å være
å skulle
å ville

Eksempler:
Jeg har vært på skolen.
Bussen er kjørt.
Vi skal dra hjem nå.
Det vil ikke skje.

Modale hjelpeverb

å burde
å kunne
å måtte
å skulle
å ville

Noen ganger regnes også og tørre til hjelpeverbene.

HjelpeverbBetydningEksempel
BurdeanbefalingDu bør ikke spise den.
tillatelseDu får ikke sove lenger.
KunnekunnskapJeg kan snakke fransk.
KunnemulighetVi kan komme i morgen.
MåttenødvendighetDu må komme hit.
SkulleplanJeg skal hente barna.
SkullebefalingDu skal stå her.
SkulleantakelseHun skal være veldig rik.
VilleønskeJeg vil ha godteri.

En spesialitet i norsk er at mange hjelpeverb i enkelte sammenhenger kan stå alene:

Jeg kan tysk.
Hun må til tannlegen.
Vi skal på hytta.
Jeg vil til mamma!

Verbet er ikke hjelpeverb når det har betydningen «motta»:
Du får et brev i morgen.

Tørre kan stå med eller uten «å»:
Tør du (å) krysse gata alene?

Oppgave

Legg inn en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s