Hjelpeverb er verb som ikke har noen mening i seg selv, men som har til funksjon å «hjelpe» hovedverbet. Hjelpeverbene gir tilleggsinformasjon om hovedverbet, for eksempel tempus (tid) eller modus (måte). Et kjennetegn for hjelpeverb er at de står til infinitiver uten «å». Eksempel: Han bør komme snart.
Temporale hjelpeverb
å ha
å være
å skulle
å ville
Eksempler:
Jeg har vært på skolen.
Bussen er kjørt
Vi skal dra hjem nå.
Det vil ikke skje.
Har vs. er
Vanligvis brukes har som hjelpeverb i perfektum, men ved intransitive bevegelsesverb (dra, gå, kjøre osv.) og verbet bli, kan også er brukes (dette er imidlertid ikke så vanlig lenger). Noen ganger gir valg av hjelpeverb en betydningsforskjell. Bruk av har innebærer gjerne vekt på resultatet, mens bruk av er innebærer fokus på prosessen.
Han har gått på skolen (betyr at han har fått utdannelse).
Han er gått på skolen (betyr at han er på vei til skolen).
Modale hjelpeverb
å burde
å få
å kunne
å la
å måtte
å skulle
å ville
Eksempler:
| Hjelpeverb | Betydning | Eksempel |
|---|---|---|
| Burde | råd (advice) | Du bør ikke spise den |
| Få | tillatelse | Du får ikke sove lenger |
| Kunne | kunnskap | Jeg kan snakke svensk. |
| Kunne | mulighet | Vi kan klare det. |
| Kunne | tillatelse | Du kan komme inn nå. |
| La | tillatelse | Vi lar dem drikke alkohol. |
| La | besørgning (provision) | Vi lar det ligge. |
| Måtte | nødvendighet | Du må komme hit. |
| Skulle | befaling | Du skal stå her. |
| Skulle | løfte (promise) | Jeg skal hjelpe deg. |
| Skulle | antakelse | Hun skal være veldig rik. |
| Ville | ønske | Jeg vil ha godteri. |
