Hjelpeverb – oversikt

Hjelpeverb er verb som normalt ikke kan stå alene, men som har til funksjon å «hjelpe» hovedverbet. Hjelpeverbene gir tilleggsinformasjon om hovedverbet, for eksempel tempus (tid) eller modus (måte). Et kjennetegn for hjelpeverb er at de står til infinitiver uten å. Eksempel: Han bør komme snart.

Temporale hjelpeverb

å ha
å være
å skulle
å ville

Eksempler:
Jeg har vært på skolen.
Bussen er kjørt.
Vi skal dra hjem nå.
Det vil ikke skje.

Har vs. er 
Vanligvis brukes har som hjelpeverb i perfektum, men ved intransitive (objektløse) bevegelsesverb (dra, gå, kjøre osv.) og verbet bli, kan også er brukes (dette er imidlertid ikke så vanlig lenger).

Roger har/er dratt til Spania. Maria har/er blitt syk.

Modale hjelpeverb

å burde
å få
å kunne
å la
å måtte
å skulle
å ville

Hjelpeverb Betydning Eksempel
Burde råd, anbefaling Du bør ikke spise den.
tillatelse Du får ikke sove lenger.
Kunne kunnskap Jeg kan snakke fransk.
Kunne mulighet Vi kan komme i morgen.
La tillatelse  Vi lar dem drikke alkohol.
Måtte  nødvendighet  Du må komme hit.
Skulle  plan  Jeg skal hente barna.
Skulle  befaling Du skal stå her.
Skulle  antakelse Hun skal være veldig rik.
Ville  ønske Jeg vil ha godteri.

En spesialitet i norsk er at mange hjelpeverb i enkelte sammenhenger kan stå alene:

Jeg kan tysk.
Hun må til tannlegen.
Vi skal på hytta.
Jeg vil til mamma!

Verbet er ikke hjelpeverb når det har betydningen «motta»:
Du får et brev i morgen.

Legg merke til at hjelpeverbet la må ha objekt:
Vi lar barna sitte i sofaen.

 

 

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.