Hjelpeverb

Hjelpeverb er verb som ikke har noen mening i seg selv, men som har til funksjon å «hjelpe» hovedverbet. Hjelpeverbene gir tilleggsinformasjon om hovedverbet, for eksempel tempus (tid) eller modus (måte). Et kjennetegn for hjelpeverb er at de står til infinitiver uten «å». Eksempel: Han bør komme snart.

Temporale hjelpeverb

å ha
å være
å skulle
å ville

Eksempler:
Jeg har vært på skolen.
Bussen er kjørt
Vi skal dra hjem nå.
Det vil ikke skje.

Har vs. er 
Vanligvis brukes har som hjelpeverb i perfektum, men ved intransitive bevegelsesverb (dra, gå, kjøre osv.) og verbet bli, kan også er brukes (dette er imidlertid ikke så vanlig lenger). Noen ganger gir valg av hjelpeverb en betydningsforskjell. Bruk av har innebærer gjerne vekt på resultatet, mens bruk av er innebærer fokus på prosessen.
Han har gått på skolen (betyr at han har fått utdannelse).
Han er gått på skolen (betyr at han er på vei til skolen).

Modale hjelpeverb

å burde
å få
å kunne
å la
å måtte
å skulle
å ville

Eksempler:

Hjelpeverb Betydning Eksempel
Burde råd (advice) Du bør ikke spise den
tillatelse Du får ikke sove lenger
Kunne kunnskap Jeg kan snakke svensk.
Kunne mulighet Vi kan klare det.
Kunne tillatelse Du kan komme inn nå.
La  tillatelse  Vi lar dem drikke alkohol.
La  besørgning (provision)  Vi lar det ligge.
Måtte  nødvendighet  Du må komme hit.
Skulle  befaling  Du skal stå her.
Skulle  løfte (promise)  Jeg skal hjelpe deg.
Skulle  antakelse  Hun skal være veldig rik.
Ville  ønske Jeg vil ha godteri.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s