Hjelpeverb er verb som normalt ikke kan stå alene, men som har til funksjon å «hjelpe» hovedverbet. Hjelpeverbene gir tilleggsinformasjon om hovedverbet, slik som tempus (tid) eller modus (måte). Et kjennetegn for hjelpeverb er at de står til infinitiver uten å. Eksempel: Han bør komme snart.

Temporale hjelpeverb

å ha
å være
å skulle
å ville

Eksempler:
Jeg har vært på skolen.
Bussen er kjørt.
Vi skal dra hjem nå.
Det vil ikke skje.

Har vs. er 
Vanligvis brukes har som hjelpeverb i perfektum, men ved intransitive (objektløse) bevegelsesverb (dra, gå, kjøre osv.) og verbet bli, kan også er brukes (dette er imidlertid ikke så vanlig lenger).

Roger har/er dratt til Spania. Maria har/er blitt syk.

Modale hjelpeverb

å burde
å få
å kunne
å måtte
å skulle
å ville

Hjelpeverb	Betydning	Eksempel
Burde	anbefaling	Du bør ikke spise den.
Få	tillatelse	Du får ikke sove lenger.
Kunne	kunnskap	Jeg kan snakke fransk.
Kunne	mulighet	Vi kan komme i morgen.
Måtte	nødvendighet	Du må komme hit.
Skulle	plan	Jeg skal hente barna.
Skulle	befaling	Du skal stå her.
Skulle	antakelse	Hun skal være veldig rik.
Ville	ønske	Jeg vil ha godteri.

En spesialitet i norsk er at mange hjelpeverb i enkelte sammenhenger kan stå alene:

Jeg kan tysk.
Hun må til tannlegen.
Vi skal på hytta.
Jeg vil til mamma!

Verbet få er ikke hjelpeverb når det har betydningen «motta»:
Du får et brev i morgen.