Plassering av adverbialer

Det er (i utgangspunktet) tre mulige plasseringer av adverbialer på norsk:

• I forfeltet (først i setningen)
I dag skal vi spille fotball.

• I midtfeltet (rett etter det finitte verbet)
Han har aldri drukket alkohol.

I sluttfeltet (på slutten av setningen)
Vi har et epletre i hagen.

Det varierer litt hvor ulike adverbialer skal stå. Mange kan stå i alle tre posisjonene, mens andre bare kan stå i én eller to posisjoner. Den vanligste posisjonen til adverb er i sluttfeltet. Ofte har vi en foretrukken posisjon, mens en eller to andre posisjoner er mulige. Det er også ofte slik at adverbialet i utgangspunktet passer best i midt- eller sluttfeltet, men kan flyttes frem i forfeltet hvis man vil fokusere på det.

Eksempel:
Det står en fin vase i vinduskarmen (normal plassering av stedadverbialet)
I vinduskarmen står det en fin vase (ekstra fokus på stedsadverbialet)

1. Setningsadverbial

De fleste setningsadverbialene er modaladverb. De modifiserer hele setningen, og sier noe om talerens holdning til setningsinnholdet (positiv, negativ, usikker, sikker osv.)
Eksempler: dessverre, heldigvis, kanskje, neppe, nok, også, sikkert, vel, visst …

Setningsadverbialer plasseres som regel rett etter det finitte (bøyde) verbet:
Norge fikk dessverre null poeng.
Hun finner sikkert en ny jobb.

2. Måtes-, steds- og tidsadverbial

Eksempler:
Adverb: bra, fort, hjem, oppe, tidlig, lenge.
Preposisjonsuttrykk: i full fart, på skolen, om vinteren …

Plasseres vanligvis til slutt i setningen.
Han løste oppgaven slik.
Han kjøpte kjøtt i Sverige.
Han spiller gitar hver helg.

Det er en vanlig feil å plassere objektet før adverbialet:
Jeg skrev [med penn] brevet*
Skriv: brevet [med penn]

3. Flere adverbialer

Hvis det er flere adverbialer i en setning, plasseres normalt det adverbialet som er tettest knyttet til verbet, først. Eksempel: Han spilte fotball [sammen med kamerater] [i parken] [hver lørdag].

En vanlig rekkefølge på norsk er: måte – sted – tid – årsak
Han gikk [sakte] [forbi huset hennes] [i går] [fordi han ville se om hun var hjemme]

Det er særlig viktig at sted (normalt) kommer før tid.
Martin kjørte til Haugesund i natt (ikke: i natt til Haugesund)

Det er også en sterk tendens til at «lette» adverbial kommer før «tunge».
Eleven kjørte fort [både med bil og motorsykkel] (ikke: med både med bil og motorsykkel fort*)

4. Adverbial i forfeltet

En gruppe adverbial som kalles sammenbindingsadverbial (sammenbindende adverbial) står som oftest i først i setningen. Eksempler: likevel, dessuten, ellers, for øvrig, i tillegg, på grunn av dette

Mange andre adverbialer kan også settes fremst i setningen hvis man vil gi dem fokus (eller for å skape god tekstbinding). Man må da huske på å justere ordstillingen i henhold til V2-regelen, slik at det finitte verbet kommer på andre plass.

I morgen kommer Johanne på besøk.
På loftet ligger det en stor koffert.

Oppgaver

Legg inn en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s