Ordet selv brukes for å markere at det virkelig dreier seg om det som substantivet eller pronomenet i setningen viser til.

Som måtesadverb, i betydningen «alene», «uten hjelp»
Han reparerer bilen selv (altså: han, ingen andre)

Refleksivt: seg selv
Monika klipper seg selv.

Som determinativ, i formen selve
Selve fisken er god (men resten av retten er ikke så god).

Som gradsadverb, i betydningen «til og med» (eng. ‘even’)
Selv bestefaren min klarer dette.