Demonstrativ kalles også pekeord. Vi bruker dem til å «peke på», vise frem, fokusere på et substantiv.

Hvis vi bruker demonstrativ, får vi et sterkere fokus enn om vi ikke bruker demonstrativ.

Jeg vil ha bilen.
Jeg vil ha denne bilen.

I den første setningen kan det være litt uklart hvilken bil det er snakk om. I den andre setningen blir det tydelig hvilken bil det gjelder, ettersom den pekes ut / settes i fokus ved hjelp av demonstrativen denne.

Norsk har 6 demonstrativer:

Denne (hankjønn), dette (intetkjønn) og disse (flertall) bruker vi om noe som er nært oss i rom eller tid.
Den (hankjønn), det (intetkjønn) og de (flertall) bruker vi om noe som er borte fra oss.

Etter demonstrativer har vi vanligvis bestemt form.

Eksempler:

Jeg vil kjøpe denne sykkelen.
Vi liker dette stedet.
Jeg har lest disse bøkene.

Sjefen er bortreist den uka.
Roger bor i det huset (der borte).
Frida er redd for de hundene (der borte).

Demonstrativer kan også stå alene. Da er referenten (substantivet) underforstått.
Jeg liker disse [brillene]

Mange språk har demonstrativer, f.eks.:
Engelsk: this, these, that, those
Spansk: esto, eso, aquel osv.
Tysk: dies osv.
Polsk: ten, tamten osv.
Litauisk: šis, tas, šie, tie osv.

Link til oppgaver her