Demonstrativ kalles også pekeord. Vi bruker dem til å «peke på» eller fremheve et substantiv. Hvis vi bruker demonstrativ, får vi et sterkere fokus enn om vi ikke bruker demonstrativ.

Jeg vil ha bilen.
Jeg vil ha denne bilen.

I den første setningen kan det være litt uklart hvilken bil det er snakk om. I den andre setningen blir det tydelig hvilken bil det gjelder, ettersom den pekes ut (settes i fokus) ved hjelp av demonstrativen denne.

Norsk har 6 demonstrativer:

Denne (hankjønn), dette (intetkjønn) og disse (flertall) bruker vi om noe som er nært oss i rom eller tid.
Den (hankjønn), det (intetkjønn) og de (flertall) bruker vi om noe som er borte fra oss i rom eller tid.

Etter demonstrativer har vi vanligvis bestemt form.

Eksempler:

Jeg vil kjøpe denne sykkelen.
Vi liker dette stedet.
Jeg har lest disse bøkene.

Sjefen er bortreist den uka.
Roger bor i det huset (der borte).
Frida er redd for de hundene (der borte).

Demonstrativer kan også stå alene. Da er referenten (substantivet) underforstått.
Jeg liker disse [stolene]

Mange språk har demonstrativer, f.eks.:
Engelsk: this, these, that, those
Spansk: esto, eso, aquel osv.
Polsk: ten, tamten osv.
Litauisk: šis, tas, šie, tie osv.

Link til oppgaver her