På norsk har vi noen ganger to verb som ligner veldig på hverandre; det ene er intransitivt (objektsløst) og har en «passiv» betydning. Det andre er transitivt (tar objekt) og har en kausativ betydning.

Et godt eksempel er parverbene ligge – legge.

Ligge er intransitivt, det vil si at det ikke tar objekt. Betydningen er passiv; noe er plassert i horisontal stilling.

Ronja er syk og ligger i senga. Serviettene ligger på bordet.

Legge er derimot transitivt; ordet tar objekt. Betydningen er kausativ: å få noe til å ligge.
Jeg legger serviettene på bordet.

Flere eksempler:

Kausativ	betyr	intransitiv
felle	å få noe(n) til å	falle
føre	å få noe(n) til å	fare (= dra)
minske	å få noe(n) til å	minke (= bli mindre)
senke	å få noe(n) til å	synke (engelsk: sink)
sette	å få noe(n) til å	sitte
vekke	å få noe(n) til å	våkne

Noen parverb er litt mer kompliserte fordi de har samme form i infinitiv, men ulik form i preteritum:

Kausativ	Betyr	intransitiv	Betydning
Brenne (brente)	å få noe(n) til å	brenne (brant)	engelsk: burn
Henge (hengte)	å få noe(n) til å	henge (hang)	engelsk: hang
Knekke (knekte)	å få noe(n) til å	knekke (knakk)	engelsk: crack
Skvette (skvettet)	å få noe(n) til å	skvette (skvatt)	sprute
Slenge (slengte)	å få noe(n) til å	slenge (slang)	kaste, være løs
Smelle (smelte)	å få noe(n) til å	smelle (smalt)	lage høy lyd
Sprette (sprettet)	å få noe(n) til å	sprette (spratt)	engelsk: bounce
Strekke (strakte)	å få noe(n) til å	strekke (strakk)	engelsk: stretch
Svi (svidde)	å få noe(n) til å	svi (sved, svei)	engelsk: burn

Bøying
Legg merke til at de kausative er svake verb (bøyes med suffiks), mens de intransitive er sterke verb (bøyes med vokalskifte).