Parverb (kausativ)

På norsk har vi noen ganger to verb som ligner veldig på hverandre; det ene er intransitivt (objektsløst) og har en «passiv» betydning. Det andre er transitivt (tar objekt) og har en kausativ betydning.

Et godt eksempel er parverbene ligge – legge.

Ligge er intransitivt, det vil si at det ikke tar objekt. Betydningen er passiv; noe er plassert i horisontal stilling.

Ronja er syk og ligger i senga. Serviettene ligger på bordet.

Legge er derimot transitivt; ordet tar objekt. Betydningen er kausativ: å få noe til å ligge.
Jeg legger serviettene på bordet.

Andre eksempler:

Kausativ betyr intransitiv
felle å få noe(n) til å falle
føre å få noe(n) til å fare (= dra)
senke å få noe(n) til å synke (engelsk: sink)
sette å få noe(n) til å sitte
vekke å få noe(n) til å våkne

Noen parverb er litt mer kompliserte fordi de har samme form i infinitiv, men ulik form i preteritum:

Kausativ Betyr intransitiv Betydning
Brenne (brente) å få noe(n) til å brenne (brant) engelsk: burn
Henge (hengte) å få noe(n) til å henge (hang) engelsk: hang
Knekke (knekte) å få noe(n) til å knekke (knakk) engelsk: crack
Skvette (skvettet) å få noe(n) til å skvette (skvatt) sprute
Slenge (slengte) å få noe(n) til å slenge (slang) kaste, være løs
Smelle (smelte) å få noe(n) til å smelle (smalt) lage høy lyd
Sprette (sprettet) å få noe(n) til å sprette (spratt) engelsk: bounce
Strekke (strakte) å få noe(n) til å strekke (strakk) engelsk: stretch
Svi (svidde) å få noe(n) til å svi (sved, svei) engelsk: burn

Bøying
Legg merke til at de kausative er svake verb (bøyes med suffiks), mens de intransitive er sterke verb (bøyes med vokalskifte).

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.