Passiv – introduksjon

Passiv er en form av verbet. Vi bruker passiv når vi ikke ønsker å fokusere på hvem som gjør noe. La oss ta setningen:

Per henter kaffe.

Dette er en aktiv setning. Her har vi et aktivt subjekt (Per) som utfører en aktiv handling (henter) med et objekt (kaffe).

Men noen ganger trenger vi ikke å si hvem som gjør noe. Kanskje vet vi det ikke, kanskje vil vi ikke si det, kanskje er det ikke relevant. Eller kanskje vi vil flytte fokus over på objektet. Da kan vi bruke passiv:

Kaffe hentes.

Vi ser at agensen (dvs. den aktive, den som utfører handlingen) er fjernet. Samtidig har objektet i den opprinnelige setningen (kaffe) blitt et «passivt» subjekt i den nye setningen. Verbet står nå i passiv form (med -s).

Hvis vi vil, kan vi ta med agensen i et adverbialt ledd på slutten, men dette er ikke obligatorisk:

Kaffe hentes (av Per).

Vi har to typer passiv: s-passiv og bli-passiv. De to typene har omtrent samme betydning og funksjon, men s-passiv brukes spesielt:

• I instrukser: Melk, egg og sukker blandes i en bolle.
• Sammen med hjelpeverb: skal hentes, må gjøres, bør kastes …

Bli-passiv

Bli-passiv dannes med hjelpeverbet bli og perfektum partisipp av hovedverbet:

Bli stengt, bli hørt, bli utført …

I presens bruker vi blir:

Kampen blir spilt på lørdag.

Preteritum

I preteritum er bli-passiv klart vanligst. S-passiv brukes sjelden i fortid. I preteritum bruker vi ble + partisipp: ble ødelagt, ble kritisert, ble funnet …

Døra ble reparert (av vaktmesteren).

Perfektum

I perfektum kan vi velge mellom har blitt og er.

Kaken har blitt stekt.
Kaken er stekt.

Disse to formene betyr omtrent det samme, men «har blitt» gir mer fokus på handlingen (stekingen), og «er» gir mer fokus på resultatet (kaken).

Infinitiv

I infinitiver er bli-passiv vanligst. Her bruker vi bli + partisipp:

Det er kjekt å bli hentet.
Å bli likt av alle er umulig.

Futurum

I fremtid er s-passiv minst like vanlig som bli-passiv.
Vil + infinitiv passiv
Skal + infinitiv passiv

Problemet skal løses
Huset skal selges
Dere vil bli hentet klokka 6.

3 kommentarer om “Passiv – introduksjon

  1. anna

    Kan dere forklare forskjellen på ‘når ER du født’ og ‘når BLE du født’? Svært ofte hører jeg det første spørsmålet, men personlig synes jeg at det andre spørsmålet er også ok. Kanskje jeg tar feil og oversetter det bokstavelig fra mitt eget språk?

    Liker

    1. TEN

      Begge variantene er grammatisk korrekte og kan brukes, selv om den første nok er vanligst. Varianten med «er» brukes særlig når vi tenker på en persons fødselsdato. Grunnen til at «er» brukes, er nok at fødselsdatoen fortsatt er aktuell. Det er på en måte en varig «egenskap» ved personen. Når vi bruker «ble», tenker vi mer på selve fødselen. Perspektivet er da mer historisk. Vil vil vite noe om omstendigheter knyttet til personens fødsel.

      Liker

Legg igjen en kommentar