Hva er norsk kultur? Det er ikke så lett å svare på, for «kultur» er et mangetydig begrep. Store norske leksikon definerer kultur som «tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre hos mennesker». Norsk kultur blir dermed den måten nordmenn tenker, kommuniserer og oppfører seg på.

En egen kultur?

Noen, særlig på den politiske venstresiden, synes å mene at Norge ikke har noen egen kultur. Argumentet er at det ikke fins noe typisk norsk fordi alt er formet av påvirkning utenfra. At norsk kultur er preget av utenlandsk påvirkning, er det ingen tvil om, men det er ikke noe argument for at Norge ikke har noen egen kultur. Norsk kultur er den unike miksen av kulturelle særpreg som manifisterer seg i det norske samfunnet. Alle land hvor det bor folk, har en egen kultur.

Nasjonalsymboler

La oss se på noen trekk som er typiske for norsk kultur. At de er typiske for Norge, betyr imidlertid ikke at det er noe Norge er alene om. Mye av det samme kan man finne igjen i andre land. Det er som sagt den unike miksen av kulturtrekk som utgjør «norsk kultur».

Vi kan starte med å se på noen «ting» som blir sett på som norske og som gjerne symboliserer Norge: vikinger, troll, matpakke, brunost, ostehøvel, dugnad, hytta, påskefjellet … De fleste land har noen slike najonale klisjeer. England har rugby, te og fish & chips, Franrike blant annet snegler, Tyskland bratwurst, Spania flamenco, Finland sauna osv. Har hjemlandet ditt noen slike nasjonalsymboler?

Et naturfolk

Men kultur er selvfølgelig mye mer enn ting og symboler. Noe som særpreger nordmenn, er et nært forhold til naturen. De fleste land er mer urbane; det sosiale livet foregår på gata, på puber og kafeer. I Norge foregår mer av livet utendørs. Turgåing, skigåing, jakt og fiske er en sentral del av mange menneskers liv. Nordmenn føler seg hjemme i naturen. Man hilser på folk man møter på fjellet, men ikke på bussen! Samtidig er nordmenn veldig opptatt av hus, hjem og interiør. Dette kan sannsynligvis forklares med lange vintre og dårlig vær i kombinasjon med god økonomi.

En karakteristikk utlendinger ofte gir av nordmenn er at de er kalde. Kanskje er nordmenn mindre sosiale enn andre folk? Eller er det kanskje slik at nordmenn er sosiale på en annen måte? I Norge foregår mye av det sosiale livet i lag og foreninger og i etablerte nettverk. En amerikansk dame sa en gang at det var vanskelig å få venner i Norge, men hvis man først fikk noen, var det vanskelig å bli kvitt dem.

Likhet

Videre er det norske samfunnet preget av likhet. I mange land er samfunnet mer hierarkisk. I Norge er idealet en flat struktur. På en norsk arbeidsplass kan det være vanskelig å se hvem som er sjefen. Nordmenn er generelt skeptiske til autoriteter. Man snakker helst på samme måte til styrelederen som til vaskepersonalet.

Ellers er man i Norge opptatt av konsensus, det vil si at alle skal være enige. Det er nok årsaken til alle møtene på norske arbeidsplasser. Den norske tradisjonen med dugnader og frivillighet er nok også et resultat av likhetstanken. Nordmenn vil samarbeide og være solidariske. Norge er også et tillitssamfunn der man er vant til å stole på hverandre. Mange utlendinger kaller derfor nordmenn godtroende og naive.

Den flate norske strukturen er kanskje et produkt av historien. Mens andre land i Europa hadde et føydalt system, besto Norge lenge av bønder som eide sin egen gård og var sin egen herre. Derfor har nordmenn blitt vant til å respektere andre som likemenn.

Janteloven

En annen ting som har satt sitt preg på norsk kultur, er nok landets historie med unioner. Nordmenn er vant til å være «lillebror». Norge var i mange hundre år en liten, ubetydelig nasjon i utkanten av Europa. Det har nok gjort at nordmenn tradisjonelt har hatt et kollektivt mindreverdighetskompleks. Derfor liker nordmenn å bli sett, og blir veldig stolte når utlandet legger merke til dem.

Et fenomen som illustrerer både likhetstanken og mindreverdighetskomplekset er Janteloven. Janteloven er en usynlig lov som holder folk «på plass». Man skal ikke tro at man er noe. Det blir sagt at dette er noe typisk norsk. Begrepet stammer fra en bok av den dansk-norske forfatteren Aksel Sandemose, som skrev om den fiktive byen Jante, hvor folk holdt hverandre nede.

Imidlertid har dette endret seg mye de siste årene, da Norge har hatt suksess både økonomisk, politisk og kulturelt. Noen vil vel mene at mindreverdighetskomplekset har glidd over i en smule arroganse. Nordmenn liker å tenke på og snakke om Norge som «verdens rikeste land».

Askeladden

Samtidig som nordmenn ikke liker at folk stikker seg for mye frem, har de en fascinasjon for outsidere og underdoger. Fra norske eventyr kjenner vi figuren Askeladden, en liten fattig gutt som ingen tror på, men som ender opp med prinsessa og halve kongeriket på grunn av sin godhet og smarthet. Mange norske helter er slike «askeladder» som gjør suksess på tross av et dårlig utgangspunkt. Det paradoksale er at nordmenn gjerne begynner å mislike askeladdene når de har nådd toppen …

Nasjonalisme

Nordmenn ser ofte også på Norge som en underdog på den internasjonale arenaen. Nesten ingen har hørt om Norge og ingen tror at Norge skal hevde seg. Dermed blir nordmenn veldig stolte når nasjonen tar gullmedaljer i OL eller vinner Melodi Grand Prix (Eurovisjonens sangkonkurranse). Norge er nok et mer nasjonalistisk samfunn enn de fleste nabolandene. Flagget, språket, nasjonalsangen osv. er viktige for mange nordmenn. Tenk bare på 17. mai-feiringen! Den nasjonale stoltheten kan nok også forklares med den historiske statusen som «lillebror».

Annerledeslandet

Den norske skepsisen mot autoriteter og eliter gjenspeiler seg også i den såkalte motkulturen. Motkultur betyr opposisjonell, alternativ kultur (anti establishment). Dette er noen som har preget Norge i flere hundre år. Et begrep som ofte brukes er «annerledeslandet», dvs. at Norge ikke er helt som andre land. Blant annet valgte det norske folk å stå utenfor Den europeiske union, selv om omtrent alle elitene ønsket medlemskap. Motkulturen handler blant annet om distriktspolitikk, frikirker, nynorsk og motstand mot pomp og prakt og sløsing.

Når vi snakker om norsk kultur, er det imidlertid viktig å påpeke at det ikke er snakk om én enhetlig kultur. Det fins mange kulturer i Norge. Det er forskjell på generasjoner, klasser og landsdeler, og i dag er vi i ferd med å få en flerkulturell kultur. Taco på fredager har blitt noe av det mest typisk norske …