Arbeidslivet i Norge

«Arbeidsliv» er et særnorsk ord som er vanskelig å oversette til engelsk. Det er en fellesbetegnelse for alt som har med arbeid å gjøre: arbeidsplasser, arbeidsmiljø, jobbsøking, lønn, avtaler, lover osv. I denne leksjonen skal vi se på en del fakta og vokabular som har med det norske arbeidslivet å gjøre.

Organisering

Det norske arbeidslivet er organisert som et samarbeid mellom tre parter: arbeidsgivere (de som eier/leder bedriftene), arbeidstakere (de ansatte) og Staten. Arbeidsgiverne er organisert i arbeidsgiverforeninger. Den klart største er NHO. Arbeidstakerne er organisert i fagforeninger (ved hver bedrift), som igjen er medlem av ulike fagforbund (for hver bransje). Svært mange fagforbund er medlem av «paraplyorganisasjonen» LO (Landsorganisasjonen).

Arbeidgiverne og arbeidstakerne har motstridende interesser. Arbeidsgiverne vil holde lønningene lave og begrense arbeidstakernes goder for å øke bedriftenes inntekter, mens arbeidstakerne ønsker best mulig lønn og vilkår. For å unngå kaos og konflikter holdes det med jevne mellomrom forhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisajonene. De blir enige om en tariffavtale som skal gjelde for alle medlemsbedriftene. I tillegg kan det være lokale forhandlinger/avtaler i hver bedrift/bransje.

Den tredje parten i samarbeidet er Staten, som vedtar lover og regler som de andre partene må følge. Dersom arbeidsgiverne og arbeidstakerne ikke blir enige, kan det bli streik, men da iverksetter Staten mekling og kan til slutt kreve tvungen lønnsnemnd.

Ordforklaringer:

Tariff = takst, sats (engelsk: rates)
Mekling: diskusjon, forsøk på å bli enig
Tvungen = obligatorisk, bestemt (engelsk: forced)
Nemnd = komité

Sektorer

Et viktig skille er mellom offentlig (stat, kommune) og privat sektor. Vi deler videre arbeidslivet i tre: primærnæringer (råvareproduksjon, for eksempel jordbruk), sekundærnæringer (industri) og tertiærnæringer (tjenester). Som i andre utviklede land, jobber de fleste i Norge i dag i tjenesteytende næringer. Eksempler på dette er utdanning, politi, konsulentvirksomhet, administrasjon og butikk.

Næring = bransje, industri, sektor

Sysselsetting

Sysselsetting (sysle = arbeide) betyr at folk har arbeid. Sysselsettingen i Norge er ganske høy (70 %). Det motsatte av sysselsetting er arbeidsledighet. Arbeidsledigheten i Norge er på ca. 3 % (gjennomsnitt i Europa: ca. 7 %). Samtidig har Norge uvanlig mange på trygd. Trygd er en slags offentlig forsikring som folk får hvis de ikke kan jobbe. Vi har arbeidsledighetstrygd (dagpenger), alderstrygd (pensjon), barnetrygd og uføretrygd (ufør = permanent syk).

Arbeidskultur

Norske arbeidsplasser er preget av flat struktur og konsensus. Det vil si at det er liten forskjell mellom ledere og ansatte, og at mange av beslutningene tas gjennom møter. Mange utlendinger synes dette er ineffektivt. Mye tid går med på å diskutere saker før man kan begynne å jobbe. Men tanken er at alle ansatte skal føle eierskap til arbeidet og derfor ta ansvar. I det norske arbeidslivet er det derfor mye frihet og lite kontroll.

En annet trekk ved det norske arbeidslivet er stort fokus på balansen mellom jobb og fritid. Den norske arbeidsuka er på 37,5 timer. Dette er blant de laveste i Europa (gjennomsnittet er på ca. 40 timer). Dessuten har mange ansatte stor fleksibilitet når det gjelder arbeidstid og -sted. Det er for eksenpel ganske vanlig å ta fri tidlig på fredager for å dra på hytta.

Ordforklaringer:
Beslutning: avgjørelse, bestemmelse
Eierskap: det å eie noe

Regler

Det norske arbeidslivet er regulert av en rekke lover og regler som skal sikre gode arbeidsforhold. Den viktigste kalles arbeidsmiljøloven. Det er faktisk ingen regler for minstelønn, men det fins klare regler for arbeidstid og ferie. Det er ikke lov med mer enn 10 timer overtid i uka, og man har krav på 40 % ekstra overtidsbetaling. Man har også krav på 25 dagers ferie i løpet av året. Det er dessuten strenge regler for oppsigelse og midlertidige ansettelser.

Videre fins det regler for HMS (helse, miljø og sikkerhet) og likestilling/diskriminering. Det er ikke tillatt å diskriminere ansatte på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion, seksuell legning osv. Imidlertid er positiv kvoteringtillatt. For eksempel kan man ansette en kvinne dersom en mannlig og kvinnelig søker har samme kvalifikasjoner. Men til tross for slike likestillingstiltak har Norge et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Kvinner velger typiske kvinneyrker, som sykepleier og frisør, mens menn velger typiske mannsyrker, som mekaniker og programmerer. Dette er et paradoks mange har undret seg over.

Ordforklaringer:

Forhold: situasjon, hvordan man har det (engelsk: conditions)
Oppsigelse: det å miste jobben
Likestilling: lik behandling (equality)
Midlertidig: ikke permanent (temporary)
Imidlertid: men, likevel (however)
Tillatt: lov, akseptabelt
Til tross for = selv om (in spite of)
Undre seg over = lure på, synes er rart (wonder)

Jobbsøking

Bedrifter som har ledige stillinger, utlyser stillingen (stillingsutlysning). Viktige portaler for ledige stillinger er Nav.no og Finn.no. Jobbsøkerne sender en søknad, og aktuelle kandidater blir innkalt til intervju. Mange bedrifter bruker også rekrutteringsbyrå. I det siste årene har det blitt mer vanlig å bruke vikarer og midlertidige ansettelser.

Aktuell = interessant, relevant

Lønn

Gjennomsnittlig månedslønn i Norge er 45 000 kroner, den høyeste i Europa. Det er forholdsvis små lønnsforskjeller i Norge. Man kan tjene greit som ufaglært, for eksempel i en vaskejobb. Mange klager over høyt skattenivå, men det norske skattenivået er faktisk lavere enn i de fleste andre land i Europa. En gjennsnittlig nordmann betaler 38 % i skatt.

Den høye lønna er både positiv og negativ for norsk konkurranseevne. På grunn av høyt lønnsnivå blir norske varer og tjenester dyre. Dermed blir det vanskelig for norske bedrifter å konkurrere med varer fra for eksempel Kina. Dette har gjort at mye av norsk industri er nedlagt. Samtidig har det høye norske lønnsnivået gjort at bedriftene har blitt presset til å effektivisere og investere i teknologi. Dette har gjort at det norske produktiviteten er ganske høy.

Ordforklaringer:
Skatt: tax
Konkurranse: competition
Tjeneste: service
Nedlagt = stengt, avsluttet

Arbeidsinnvandring

Siden 2001 har Norge vært en del av det felleseuropeiske arbeidsmarkedet. Det er nå omtrent 200 000 arbeidsinnvandrere i Norge. Nesten halvparten av disse kommer fra Polen, og omtrent en firedel fra Litauen. Før 2000 kom de fleste arbeidsinnvandrerne derimot fra Sverige. De siste årene har mange polakker og litauere dratt tilbake, samtidig som innvandringen fra nye EU-land, for eksempel Kroatia, har økt.

Arbeidsinnvandringen har hatt både positive og negative effekter. På den positive siden har den gitt norske bedrifter god tilgang på arbeidskraft, noe som har styrket norsk næringsliv. På den negative siden har det ført til et hardere press i arbeidsmarkedet. Det har blitt vanskeligere å få jobb. Dessuten har en del bedrifter utnyttet utenlandsk arbeidskraft (sosial dumping).

Ordforklaringer:
Felles: som man har sammen (common)
Derimot: på den andre siden
Arbeidskraft: arbeidere (manpower)
Utnytte: misbruke (take advantage of)

Fremtid

Arbeidslivet blir stadig mer teknologisk og effektivt. Mange funksjoner blir automatisert, noe som gjør at det blir mindre behov for arbeidskraft. De som har lite kompetanse, sliter på arbeidsmarkedet fordi det blir færre og færre jobber som kan utføres uten spesialkompetanse. I Norge er det særlig skolesvake gutter som har blitt rammet av denne utviklingen. I gamle dager var det mange jobber for denne gruppen. De kunne bli sjømenn, jobbe på gårder og fabrikker, vaske biler, flytte møbler osv. I dag er det lite å gjøre for de som ikke har en fagutdannelse.

Den amerikanske antropologen David Graeber har dessuten påpekt at mange jobber i dag egentlig er unødvendige. Mange av oss har «bullshitjobber» som strengt tatt ikke fyller noe behov i samfunnet. Vet du om noen som har en «bullshitjobb»?

Et annet trekk ved dagens arbeidsmarked er den såkalte delingsøkonomien. Mange lever av eller sper på inntekten ved å tilby mindre tjenester utenfor de etablerte kanalene. Det kan være transport (Uber), utleie (AirBnB), småjobber osv. Dette truer den norske arbeidslivsmodellen der prinsippet er at alle skal ha en fast, sikker jobb.

Ordforklaringer:
Slite = ha problemer
Færre = mindre (fewer)
Fag = profesjon
Spe på: øke, legge til
True = sette i fare (threaten)
Fast = permanent

Noen oppgaver relatert til temaet:
Jobbnorsk

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.